---

Ingress:

En gruppe på fem venner reiser til en hytte dypt inni skogen hvor de ufrivillig utløser menneskeetende demoner.

Så enkel og grei er egentlig handlingen i Sam Raimis klassiker ”The Evil Dead” fra 1981. I en film som var og er preget av både lavbudsjett og latterlige bloddryppende effekter, er det fascinerende å se selv i dag hvor effektiv og drivende underholdende den er. Ikke rart dette virkelig ble starten på en stor karriere for regissør Raimi.

Anmeldelse:

En skeptisk gjeng på hyttetur

Filmteknisk interessant og frisk i regi

I Raimis regi blir vi veldig fort dratt rett inn i historien. Våre venner sitter i bilen på vei til hytta, ei hytte som tidligere har huset en forsker som undersøkte de merkelige hendelsene på stedet. Allerede på bilturen dit får de seg en liten opplevelse, og vips så er vi allerede i gang med historien som skal vise seg å bli rarere og villere ganske så fort. Det tar nemlig ikke lange tiden før vi igjen får klare tegn på at noe er riv ruskende galt med denne hytta og stedet. Den illevarslende tilstedeværelsen av noe truende formidles blant annet med en ”svevende” kameraføring som illustrerer ondskapen i fri flyt som flyr rundt i skogen og rundt hytta. Dette grepet gir en umiddelbar og sterk følelse av en utenforstående kraft, eventuelt ”person”/vesen som terroriserer området.

Inne i hytta finner gjengen ei bok og et båndopptak av mannen som oppdaget kreftene på stedet, og de forstår raskt at her er det noe muffens på gang. I handlingen videre viser Raimi både stor oppfinnsomhet og kreative løsninger, både innen kameraarbeid, scenografi, røyk/tåkeeffekter, med mer. Når det gjelder fremstillingen av selve demonene, vel… så er disse særlig i dag ganske så latterlige flere steder i filmen. Med parykker, klær og en sminke som ser ut som barn har slått seg løs med leppestift og malerskrin, ser de besatte demonene mer ut som fulle transer eller noen fra familien Sawyer fra ”Motorsagmassakren”, mer enn troverdige djevelbesatte folk. Det er også tydelig at flere av disse spilles av mannfolk, som igjen skal være kvinner, og resultatet blir slik ekstra hysterisk.

Med en blanding av live-action og stop-motion animasjon formidles de onde kreftene og hendelsene på stedet. I en bestemt scene blir den ene av vennene angrepet, tvinnet inn og ”låst fast” av trærne i skogen utenfor, med grener som tvinner seg rundt armer og bein. Bare i denne scene ser vi hvor dyktig, effektivt og smart gjort Raimi har gjort ting, igjen for en billig penge. I en annen brukes stop-motion for å få til helt konkrete hendelser med demonene, noe som i dag selvsagt blir ganske så gjennomsynlig amatørmessig. I sin blanding av slike måter å jobbe på, igjen for et lite budsjett, viser dog regissøren at han ikke lar seg gå av banen for å fortelle historien sin selv om pengene ikke strekker helt til nødvendigvis. Det står det respekt av, tross alt.

Skrekkblandet fryd!

Dette bringer oss over på en annen svært særegen side ved ”The Evil Dead”, samt Raimis øvrige filmografi, nemlig humoren. Hvorvidt det ene eller andre er direkte bevisst ment å skulle være morsomt eller ei, blir kanskje ekstra vanskelig å si i 2015. De nevnte amatørmessighetene, med sminke, billige effekter og filmatiske grep, blir jo uansett i stor grad veldig ufrivillig dårlig og slik videre også morsomt i dag. Men, det er likevel helt tydelige elementer av bevisst humor og groteske morsomheter i fleng her gjort av filmteamet. De mange hysteriske voldsscenene er eksempel på dette, hvor en blanding av groteske kroppslige skader, tilført litervis med blod, gjerne som overdreven sprut, foss eller eksplosjoner, utgjør en mørk form for latterlig humor. Det blir videre ekstra latterlig ofte siden personene som utsettes for dette voldsomme synes å være både overdrevet hjelpeløse, dumme og/eller at logikk brytes på flere måter, alt nærmest for å bare lage hysteriske blodige scener. Hvorvidt man synes dette faktisk er morsomt eller ikke, nei det får hver og en finne ut selv, folk er nok kraftig delt på dette generelt ved film.

Det er forresten mang en scene her som kan minne om Peter Jacksons ”Braindead” (1992), både i splatterpreget, i overdrivelsene, og i logiske brudd som alt resulterer i denne hysteriske latterlige tonen og helheten. Mon tro om ikke selveste Jackson kan ha vært påvirket av Sam Raimi her?

Utpreget dårlig, faktisk…

Når man tenker over det, ja så blir faktisk ”The Evil Dead” egentlig skikkelig dårlig. På den ene siden har vi grunnpilaren med den svært enkle og latterlig effektivt grunne historien. En gjeng på hyttetur blir terrorisert av lokale demoniske krefter. De åpenbare latterlige effektene og hele innpakningen blir videre så til de grader uselvhøytidelig at denne likevel åpenbare skapergleden, til tross for stramme rammer, også oser humor og lek! Ser vi i tillegg på herlige Bruce Campbell i hovedrollen som karakteren Ash, ja så lyser også han opp den ekstreme tilværelsen med sitt morsomme ansikt, store øyne, blikk og overdrevne skuespill. Slik sett føles Campbell helt genialt passende i hovedrollen, en rolle og karakter han da også skulle gjenta i oppfølgerne til denne gjennombruddsfilmen.

Men, det skjer også noe litt ironisk interessant og spennende, selv med en så lavbudsjettsprega film som ”The Evil Dead”. Filmen er nemlig også ganske så ekkel, vemmelig og fæl, også utenom alt det blodige og voldelige. Den hele tiden tilstedeværende trusselen er nå en ting, men selv bruken av de latterlige maskene, sminken og disse overdrivelsene, har et sterkt snev av galskap og mye av den ekle stemningsskapende følelsen som ”Motorsagmassakren” var så god på. Det er svært få pustepauser i ”The Evil Dead”, og stemningen er slik som om ”Eksorsisten” skulle vært demonskildrende nesten igjennom hele filmen.

Det er i 2015 vanskelig å kalle ”The Evil Dead” noe voldsomt skummelt og skrekkelig egentlig, men sterke underholdningskvaliteter har den absolutt fremdeles, enten man trekker frem den ekle, truende stemningen, eller den elleville blodige skrekkblandede humoren som Raimi har blitt så kjent for også i ettertid. Senere i høst kommer også tv-serien ”Ash vs. Evil Dead” hvor Bruce Campbell igjen må ta våpenet fatt for å bekjempe hysteriske demoner. Det er bare til å glede seg!