| Logo
Anmeldelse av Glass - Film (2019)
Film: Glass (2019)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Mysterie, Thriller, Sci-Fi
Land: USA
Regi: M. Night Shyamalan
Spilletid: 129 min
Datoer:
| 2019-01-18 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.1 av 6

Serie: Split
| Glass (2019) | Split (2016) | Unbreakable (2000)

Andre kritikkratinger fra media:
Glass
  Kinomagasinet ( KinoMagasinet )
  Heavenofhorror.com
  P1 Kulturnytt (Sverige)
  Digitalspy.com
  Screen Junkies (Youtube)
  Skont Productions (Youtube)
  Schmoes Know
  Soundvenue.com
  Ekko ( Filmmagasinet Ekko )
  Filmfront
  Filmeye.se
  EmpireOnline.com ( Empire Magazine )
  SR P4
  Denofgeek.com
  Total Film
  Filmthreat.com
  IGN.com
  Slashfilm.com
  Filmfrosk (Youtube)
  NRK P3 - Filmpolitiet
  Timeout.com
  Daily Telegraph (UK)
  Times (UK) ( Thetimes.co.uk )
  Filmz.dk
  Politiken ( Politiken (Danmark) )
  Jyllands-Posten
  Cinemazone
  Svenska Dagbladet ( Svd.se )
  Dagsavisen
  Klassekampen
  Forbes
  Cinemablend.com
  Ekstra Bladet (Danmark)
  YourMovieSucksDOTorg (Youtube)
Andre filmdatabaser
  3.8 Rotten Tomatoes
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
  Tore
  Oliver
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |



Anmeldelsen:

Superkreftenes sluttkamp er en variert opplevelse

Publisert: [ 17. Januar 2019 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Ingress:

David Dunn, Elijah Price aka Mr.Glass og Kevin Wendell Crumb, med alle sine identiteter, barker sammen når de blir fanget og holdt innelåst ved et psykiatrisk sykehus. En lege forsøker å innbille dem alle om at deres superkrefter bare er innbilte egenskaper, men hun får problemer med å forklare et knippe utrolige hendelser som både har skjedd i fortiden, samt det som skal følge etterpå...

Anmeldelse:
  1. M. Night Shyamalan kulminerer sin historie om disse karakterene i denne konfronterende filmen hvor regissørens tidligere Unbreakable (2000) og Split (2016) fungerer som sammenbindende historier til denne i Glass.

Shyamalans versjon av en slags tegneserieaktig thrillerhistorie er på mange måter som klassisk ham å regne. Hans grep med overnaturlige elementer, krydret med spenning og selvsagt den Shyamalanske twisten til slutt, er også til stede denne gang.

Og er det noe den indiske regissøren, som slo igjennom med et brak i 1999 med Den sjette sansen virkelig skal ha, ja så er det at han i stor grad tviholder på sin stil, uttrykk og særegenheter. På godt og vondt.

For bare så synd da, at resultatet kun blir så som så. Blant de positive sidene har vi James McAvoy som gjentar sin intense tolkning av den mangegangerschizofrene karakteren Crumb, som på sitt verste blir til den livsfarlige The Beast! McAvoys mange karakterer tilfører underholdning og humor, samtidig som det også er litt creepy å se ham bli til djevelske personligheter som har drept mangt et menneske i all sin galskap.

Det er også gøy å se Bruce Willis og Samuel L.Jackson returnere til sine roller, mens et nytt tilskudd denne gang er den alltid bedårende og dyktige Sarah Paulson i rollen som Dr.Ellie Staple.

Shyamalan er også befriende god på å tone ned spesialeffekter, med det resultat at det er vanskelig å se og vite hva som er reelt eller cgi-produkt vi ser i bildene. Følgende blir heller ikke dette en film som er dynket i effekter opp til halsen.

Der mang en superheltfilm pøser på med kjedsommelig og slitsom action og cgi så det holder, ja der kjeder Shyamalan oss da heller med endeløse dialoger som i lengden og mengden kunne trengt en mer effektiviserende manusforfatter. Det går dessverre også lenge mellom de få spenningsscenene i Glass, og humoren briljerer ikke akkurat i mengder.

Historien i Glass er i det hele tatt så selvhøytidelig og insisterende, at det hele her og der får noe utilsiktet komisk over seg. Når Dr. Staple forsøker å få trekløveret til å vurdere muligheten for at deres superkrefter er innbilte, ja så blir det påfallende humrende morsomt å se på dem som tre rivende galne gubber som er på mental utredning og aller helst burde være stengt inne på lukket avdeling.

Glass er til en viss grad en interessant film, mye takket være Shyamalans stil og inderlige tilnærming til sin historie, og den fascinerer også på det mentalpsykologiske nivået.

Som thriller- og spenningsfilm fenger den derimot ikke like sterkt. Den går seg som nevnt mye bort i gjespende mye dialog, mens den store plotslutten ikke akkurat slår deg i bakken. Når dette er sagt, oppviser filmen riktignok også fine partier av kameraføringer, bildeutsnitt, humorglimt og stødig skuespill. Glass blir slik en varierende opplevelse av en hybrid mellom superheltthriller og psykologisk drama, slik bare Shyamalan egentlig kan fremstille det.

(Foto/Copyright: )

Filmkikk.no © Filmkikk 2024

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)