Film: Glass (2019)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Mysterie, Thriller, Sci-Fi
Land: USA
Regi: M. Night Shyamalan
Spilletid: 129 min
Datoer:
| 2019-01-18 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.1 av 6
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Serie: Split | Glass (2019) | Split (2016) | Unbreakable (2000) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (37 kritikker)
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Superkreftenes sluttkamp er en variert opplevelse
Publisert: [ 17. Januar 2019 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: David Dunn, Elijah Price aka Mr.Glass og Kevin Wendell Crumb, med alle sine identiteter, barker sammen når de blir fanget og holdt innelåst ved et psykiatrisk sykehus. En lege forsøker å innbille dem alle om at deres superkrefter bare er innbilte egenskaper, men hun får problemer med å forklare et knippe utrolige hendelser som både har skjedd i fortiden, samt det som skal følge etterpå... |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse:
Shyamalans versjon av en slags tegneserieaktig thrillerhistorie er på mange måter som klassisk ham å regne. Hans grep med overnaturlige elementer, krydret med spenning og selvsagt den Shyamalanske twisten til slutt, er også til stede denne gang. For bare så synd da, at resultatet kun blir så som så. Blant de positive sidene har vi James McAvoy som gjentar sin intense tolkning av den mangegangerschizofrene karakteren Crumb, som på sitt verste blir til den livsfarlige The Beast! McAvoys mange karakterer tilfører underholdning og humor, samtidig som det også er litt creepy å se ham bli til djevelske personligheter som har drept mangt et menneske i all sin galskap. Det er også gøy å se Bruce Willis og Samuel L.Jackson returnere til sine roller, mens et nytt tilskudd denne gang er den alltid bedårende og dyktige Sarah Paulson i rollen som Dr.Ellie Staple. Der mang en superheltfilm pøser på med kjedsommelig og slitsom action og cgi så det holder, ja der kjeder Shyamalan oss da heller med endeløse dialoger som i lengden og mengden kunne trengt en mer effektiviserende manusforfatter. Det går dessverre også lenge mellom de få spenningsscenene i Glass, og humoren briljerer ikke akkurat i mengder. Historien i Glass er i det hele tatt så selvhøytidelig og insisterende, at det hele her og der får noe utilsiktet komisk over seg. Når Dr. Staple forsøker å få trekløveret til å vurdere muligheten for at deres superkrefter er innbilte, ja så blir det påfallende humrende morsomt å se på dem som tre rivende galne gubber som er på mental utredning og aller helst burde være stengt inne på lukket avdeling. Glass er til en viss grad en interessant film, mye takket være Shyamalans stil og inderlige tilnærming til sin historie, og den fascinerer også på det mentalpsykologiske nivået. (Foto/Copyright: ) |