---

Ingress:

Som eneste barn av kong James V av Skottland, gjør Maria Stuart krav på den skotske tronen. Det unge dronningemnet nøyer seg imidlertid ikke med dette og sikter høyere, mot sitt søskenbarn, dronning Elizabeth I av England. En historisk maktkamp mellom de to dronningene byr på konspirasjoner, begjær, tragedier og kammerspill av mest utspekulerte sort.

Anmeldelse:

Det er bare noen måneder siden The Favourite imponerte oss med sitt fabelaktige spill og morsomme vri på å gjenfortelle historiske royale karakterer. Samtidig oppviste filmen noen saftige kvinnelige karakterer på film og Olivia Colman vant da også årets hovedrolle-Oscar. Mary Queen of Scots ble på sin side nominert for beste sminke, hår og kostymedesign.

Regidebutant Josie Rourke har forsøkt å skape en frisk, kvinnedrevet og en aldri så lite moderne feministisk fortelling av det nokså hardske forholdet mellom disse to dronningene.

I hovedrollen står fantastiske Saoirse Ronan, en skuespiller som nærmest alltid nagler sine roller, helt siden hun slo igjennom med fabelaktige Om Forlatelse i 2007. Unge Ronan, som er Oscar-nominert tre ganger allerede, har selv irske foreldre og snakker i hvert fall etter hva undertegnede kan høre, flytende irskbritisk i rollen som Mary.

Mot henne står en annen Oscar-nominert i Margot Robbie (I, Tonya, 2017). I rollen som Dronning Elizabeth den første, får hun langt mindre skjermtid enn Ronan, men begge karakterene er imponerende forskjellige. Der Ronans Mary er en steintøff, standhaftig, uredd og veldig ung skjønnhet, der sliter Elizabeth med både sykdom, mindreverdighetskompleks, og har problemer med å balansere følelser, politikk og viktige avgjørelser.

Det er spesielt spennende å se hvordan disse to kvinnene fungerer i et ellers overveldende mannsdominert miljø, og hvor deres komplekse fremstilling heldigvis gjør dem langt mer interessante enn slike kostymedrama ofte er.

Mary innehar eksempelvis en fascinerende dualitet i sin personlighet som løfter henne opp som karakter, gjør henne spennende flersidig, og ikke til en overflatisk klassisk sympatisk eller bitchete dronning. Filmen for øvrig er i stor grad mye visuelt snadder og staffasje, stilmessig og visuelt glimrende, men uten de mange spennende lagene i manus og sin fremstilling som nevnte The Favourite eksempelvis hadde.

Josie Rourkes dronningportrett står derfor tidvis på nippet til å bli litt for enkel og overflatisk her og der, men greier hele tiden å ta seg inn, mye takket være disse to sterke karakterene i sentrum.

Rent filmatisk og visuelt er dessuten Mary Queen of Scots alldeles nydelig! Det høres fort ut som en klisjé, men det vakre og steinbitte britiske landskapet er så vakkert og malerisk fanget i bildene at man nesten sitter og måper. Selvsagt er dette også mye takket være bildekomposisjonene og utsnittene, noe som gjør at man føler man ser på levende nasjonalromantiske store tablåer av noen filmbilder og scener.

Kostyme og bekledning er selvsagt også til å spise opp, og de to dronningenes fargerike uthevelse kan fort føles både overdrevet og overtydelig som grep, der de sprader rundt i tidvis sterke farger av blått, oransje og rødt. Som en estetisk filmopplevelse derimot, bidrar slike valg til en både direkte og indirekte fremhevelse av disse to kvinnene, noe som virkelig eksemplifiseres i en scene hvor Elizabeth er kritthvit av sminke, med knalloransje parykk og gul bekledning, alt for å virke større, mer autoritær og sterk, enn det hun mentalt og emosjonelt egentlig er i denne scenen.

Mary og Elizabeths tronkamp er i det hele tatt en ikke fullt så finslipt diamant som Yorgos Lanthimos dronningportrett The Favourite, men klarer i god grad å formidle sine hovedkarakterer på en måte som suger oss inn i maktkampen, tiden og dramatikken midt på 1500-tallet. Med mindre man er historisk skolert og vet mye om virkelighetens fakta, føles filmen i stor grad som en pen fortelling, supplert med tydelig feministiske og kjønnsoppdaterte grep, noe som ikke føles overkunstig eller direkte feil, men gjør filmen ørlite for moderne, tross alt.

Slikt er uansett lett å like og underholdes av, selv om filmens historiske tyngde forblir hakket mindre vektende enn enkelte ande historiske portretter. Det er ellers Robbie og Ronans sterke tilstedeværelse som virkelig drar dette lasset, for sistnevnte føles nærmest helt perfekt i denne rollen, virkelig! Summen gir et særs vakkert, historisk fascinerende og fengende kostymedrama som tidvis glitrer av kvalitet.