---

Ingress:

Den 13 år gamle Meilin går fra å være barn over til ungdomsskoletiden, og puberteten. Som seg hør og bør, oppdager hun at kroppen begynner å forandre seg og oppføre seg annerledes, og når hun en dag plutselig blir til en stor rød panda, er det fordi hormonene går i ball og hun får sterke emosjonelle reaksjoner.

Anmeldelse:

Disney/Pixars nyeste tilføring på animasjonshimmelen, er nok et kvalitetsbidrag til noe som føles langt bedre, viktigere og kvalitetsmessig enn det aller meste innenfor genren. Fra før av har vi sett fabelaktige Up, Inside Out og nå nylig Soul. Pixar fortsetter her med Turning Red å ta seg selv og sin oppgave som verdensener innen vettug, morsom og givende animasjon på alvor. 

For, i regi av Domee Shi, og forøvrig også ellers et nesten utelukkende kvinneskrevet, og produsert filmapparat, gjør Rød noe som tilbyr dagens unge det vi alle voksne også skulle hatt mer av, som usikre, flaue og spørsmålsstillende ungdom.

Historien om Meilin skildrer nemlig hvor frustrerende, rart, ubehagelig og opprørende det kan være å komme i puberteten. Regissør Shi vant forøvrig Oscar i 2019 for den nydelige animasjonskortfilmen Bao, også denne om asiatisk kultur.

For Meilin er datter av kinesiske foreldre, og som familie driver de et museum og et tempel i Toronto, Canada. Moren Ming er særdeles streng og konservativt opptatt av tradisjoner, dannelse og det å opprettholde fasaden på familiens vegne. Det er derfor ikke et rent lite kaos som oppstår da datteren “endelig” blir voksen, får mensen, og blir til en kjempestor rød panda! 

Konfliktene og bråket som følger er en imponerende skrevet, narrativt fortalt og underholdende reise som viser hvor gode Pixar er på å gjøre animasjonen sin til noe lett relaterbart for oss publikum.

Her veves gjenkjennelige problemer under puberteten inn, som eksempelvis en overpåpassende mor som alltid er kun et steinkast unna. Meilin blir selvsagt sprutrød, og til en Panda, av både raseri og skamfullhet! 

Tematikken er med andre ord langt i fra overdrevet, eller far out, selv om den særegne røde pandaen dukker opp. Den er selvsagt mest ment som en metafor for pubertet og mensen, noe som særlig innen visse kulturer og land rett og slett ikke snakkes om. Her tar historien dermed også et lite oppgjør med både voksenkultur, tradisjoner og tilfører heller et godt snev av mer moderne, liberal og normaliserende tilnærming til noe som strengt tatt er helt vanlig, og som derfor heller bør snakkes om, enn å ties i hjel. 

Det er forøvrig morsomt at man har turt å låne litt ifra asiatisk anime og latt seg Manga-inspirere litt innen animasjonen. Spesielt den ene venninnen til Meilin, Abby, har klassiske ansiktsuttrykk med store øyne og veldig overdrevet kroppsspråk, som tatt ut av en Studio Ghibli-film. Animasjonen forøvrig er, selvsagt, til å spise opp i all sin stilrene og enkle form. 

Turning Red er med andre ord nok et særs vellykket stykke kvalitetsanimasjon hvor både unge og gamle kommer til å storkose seg underveis. Man skulle alltids ha sett enda mer humor og ablegøyer hvor også vi voksne kunne ledd mer med, men handlingen om Meilin byr uansett på så mange gjenkjennelige og nikkbare situasjoner, at man fenges svært godt. Det å komme i puberteten er for mange ille nok, med mobbing, varierte dager, smerte og ubehag, men med en film som Red, tar man tak i dette på en alldeles nydelig og ufarliggjørende måte som det bare er å si én ting om: denne anbefales! 

(Turning Red kan strømmes på Disney+)