| Logo
Anmeldelse av Piggy - Film (2022)
Film: Cerdita (2022)
Kategori: Skrekk
Land: Spania
Regi: Carlota Pereda
Spilletid: 90 min
Mediarating: 4.3 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Piggy
  FilmMagasinet
  NRK P3 - Filmpolitiet
  The Guardian
  Radio Times
  Fotogramas
  Commonsensemedia.org
  Littlewhitelies.co.uk
  Screenrant.com
  Wegotthiscovered.com
  Filmfront
  Natt&Dag
  Aftenposten
  slantmagazine.com
  RogerEbert.com
  Otroscines.com
  EscribiendoCine
Andre filmdatabaser
  9.2 Rotten Tomatoes
  6.6 Themoviedb.org
  6.2 IMDB ( Internet Movie Database )
  5.9 Rotten Tomatoes - publikum
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
  Tore
  Thomas
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |



Anmeldelsen:

Spansk skrekk-godbit som skiller seg ut!

Publisert: [ 22. Juni 2023 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Ingress:

Sara er en kraftig overvektig jente som blir mobbet og trakassert av de kule jentene i landsbyen hvor hun bor. Det er sommer, sol og varme, men Sara hater sommeren, hvor både temperaturen og mobbingen eskalerer og blir enda mer trykkende. Men en dag snur alt. Når en mystisk mann dukker opp i landsbyen og kidnapper mobberne hennes, dannes et taust bånd mellom Sara og mannen, og som skaper et spesielt forhold mellom dem. Men, vil Sara velge å backe opp sin “hjelper”, eller blir hun selv til slutt et av hans ofre?

Anmeldelse:

Denne spanske godbiten har allerede gjort seg bemerket på diverse filmfestivaler, og kanskje ikke så rart. Piggy er særegen så det holder, og plasserer seg i gaten mellom rape-revenge-filmer, og skrekk-klassikere som eksempelvis fransk-kanadiske Martyrs (2008), franske Haute Tension aka Switchblade Romance (2003), og amerikanske Carrie. Den sentrale tematikken er mobbing, hevnlyst, kidnapping, og skildringen av måten dette foregår på. Og dette blir blodig og riktig så groteskt, etter hvert!  

Men i Piggy er det minst én twist. Inn i handlingen mellom Sara som mobbeoffer og hennes vemmelige mobbere, kommer det en enda verre person. En mystisk fremmed blander seg altså inn, noe som illustrerer noe av uforutsigbarheten med denne filmen. Piggy beveger seg et sted mellom kunst- og b-film, med innslag av kommersiell skrekkfilm her og der. Det som først og fremst skiller den ut, er en uforutsigbar narrativ handling, og hovedpersonen selv, Sara. 

Hovedrolleinnehaver Laura Galán, som forøvrig gjør en strålende opptreden, spiller 17-årige Sara. I virkeligheten er hun hele 37 år, og man mistenker at hun er eldre enn en tenåring underveis, for det er noe voksent over ansiktet hennes. Men, at hun altså er hele 20 år eldre enn hun spiller, er ganske utrolig.

Sara er som karakter langt mer komplisert enn man først vil tro. Hun er et mobbeoffer, joda, men samtidig er hun også litt rar, annerledes, klønete, rotete og vegrer seg ofte for å handle. Mye er sikkert grunnet dårlig selvtillit og slik, men som karakter blir Sara derfor også både frustrerende, irriterende og tidvis også komisk.

For filmen legger selv opp til dette, blant annet med noen innslag av det som åpenbart skal være (sort) humor, noe som forsåvidt funker der og da, men som grep forøvrig er dette med på å gjøre at filmen føles å falle litt mellom to-tre stoler.

Piggy er på en måte verken veldig morsom, ei heller veldig skummel. Blandingen blir mer fascinerende og interessant, samt også altså uforutsigbar. Dette oppleves på én og samme gang litt frustrerende, men samtidig også veldig kult. Det er ikke så ofte man får slike ambivalente skrekkopplevelser, faktisk, og sånn sett kan man bare takke og bukke. 

Filmatisk stil, form og uttrykk er i stor grad påvirket av 60-70-tallsestetikk og koloritt, hvor bildene (utsnitt 4:3) er i litt solbleike farger, noe som passer den steikende varme spanske sommeren perfekt. Regissør Carlota Pereda leker seg virkelig med genren her, og det er kult at man aldri vet hvor historien tar veien, eller at den ei heller går i klisjefeller underveis. 

Likevel er det som om noe “mangler” her, og særlig mobbesekvensene føles såpass tilgjort og overdrevet, at man vrir seg litt i stolen underveis. Eventuelt er det undertegnede som har sett for mye skrekk til å bli alt for kraftig berørt. Sara i sentrum er som nevnt også litt vanskelig å like, og man blir nesten vel så irritert på henne underveis, som noen andre. Dette er riktignok et kvalitetstrekk i seg selv, fordi man blir langt mer deltakende og reflekterende underveis enn det som vanlig er innen slik ofte overfladisk type film. Som filmatisk tilskudd til skrekkgenren, skiller derfor Piggy seg merkbart ut og vil nok bli stående som en liten godbit i lange tider fremover. Og dét fortjener den!

Filmkikk.no © Filmkikk 2025

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)