---

Ingress:

Nå er det noen år siden Danny Ocean i George Clooneys skikkelse samlet sitt team for første, andre og tredje gang. Og med den mildt sagt moderate suksessen til den nye Ghostbusters-filmen med en gjeng med kvinner i hovedrollene, skulle kvinnene også få lov til å fylle alle rollene i en annen tidligere mannsdominert film. Jeg bryr meg ingenting om at de faktisk gjør dette, men da forventer jeg at filmen skal være god nok (eller på høyde med de filmene den føyer seg inn i rekken med), og der er ikke «Ocean’s Eight» god nok. Ikke på langt nær.

Anmeldelse:

Når Debbie Ocean (Sandra Bullock) slipper ut av fengsel for god oppførsel så er det første hun gjør å samle et team med kyndige kvinner med spesielle ferdigheter. Planen er å rane et moteshow hvor en av de celebre gjestene skal gå med et av de dyreste smykkene som eksisterer. Med kløkten som følger familietreet til Debbie, er det ingen som kan stå i veien for henne og hennes partnere, om alt følger den nøye planlagte planen vel og merke.

I rekken av unødvendige oppfølgere hvor et av hovedpremissene er gjort om på, er «Ocean’s Eight» en underlig opplevelse. Jeg har sett de tre filmene hvor George Clooney og Brad Pitt spilte de mest sentrale rollene, og ble underholdt av samtlige filmer. Grunnen til å gjenopplive konseptet og skyve inn en rekke kvinner i rollene er for så vidt helt greit, det. Men jeg synes ikke at de har klart å fange essensen i de tidligere filmene på samme måte i denne filmen. Konseptet er det samme, og de går rett på sak etter en ørliten introduksjon av Debbie Ocean som slipper ut av fengsel. Dessverre så føler jeg at filmen bommer en del når den velger å kjøre på med en aldersgrense som ikke egner seg for disse filmene (LES: Tillatt for alle). Ved å velge bort aldersgrense kjører de såpass trygt at det ikke er noen form for «skummel» spenning, ikke noe språk og sex er omtrent ikke til stede. Den scenen hvor sex hadde vært et tema har de ufarliggjort ved å vise litt kyssing og en person som går alene ut av sengen på morgenen. Det er ikke engang en tone som antyder at det skjer noe, og dermed kan man mildt sagt si at de bommer litt på det som i en totalpakke gjorde at de tre filmene med Clooney og gjengen fungerte godt.

En annen ting som fungerte veldig godt i de filmene var kjemien mellom skuespillerne. Den satt som et skudd og virket faktisk både leken og troverdig gjennom kroppsspråk, sjargong og dialog. Hos «Ocean’s Eight» føles den tung, tilgjort og stiv – i tillegg til at flere av skuespillerne ikke ser ut til å trives spesielt godt i sine respektive roller. Kvalitetsskuespillere som Sandra Bullock og Cate Blanchett virker rett og slett ikke komfortable når de trår inn i skoene til sine rollefigurer, og de virker på sitt verste å være feilcastet. At rollefigurene er såpass flakkende og at de ikke får nok tid på skjermen er noe som kunne (og burde) vært endret i manuset for å gi meg som seer et bedre forhold til dem alle. Jeg bryr meg ikke om noen av dem på grunn av at jeg ikke føler jeg kjenner dem – som igjen kan skyldes at de ikke får nok tid til å fortelle hvem de er. Fokuset ligger mest på selve kuppet.

For meg er dette en blek kopi av Olsenbanden fremfor en kopi eller forlengelse av Ocean’s-filmene. Produksjonen, manuset og regien er av den særdeles kjedelige sorten uten en anelse av friskt pust i noen form. Et av få holdepunkter som er av den positive sorten er at filmen på den tekniske siden har et fint og balansert lydspor, samt at bildet også er meget fornøyelig. Som en del av filmen er derimot musikken gørr kjedelig og kinematografien likeså. Jeg kan nesten ikke si at filmen er en skuffelse etter som jeg ikke hadde noen forventninger til filmen, men som videreføring av arven etter Ocean’s-filmene er det en gedigen nedtur. Styr unna! Se heller de tre forrige Ocean-filmene.