---

Ingress:

Vi skal til et fremtidssamfunn i Detroit i USA. Kriminaliteten er gått i været og samfunnet er nesten helt anarki. Politiet forsøker å gjøre sin jobb, men det er ikke lett når de kriminelle slakter dem ned. Selskapet OCP (Omni Consumer Products) med lederen, Dick Jones, driver Detroit Politikammer. De er ute etter å skape den perfekte maskinen som kan ta over politiets farlige oppgaver å skape ro og orden i byen. Dick Jones har skapt en lovrobot som skal ta over politiets oppgaver. Men da introduksjonen går helt til 'pises', må det tenkes i andre baner og Jones mister sjansen sin. Et annet prosjekt der man skaper en cyborgpolitimann er snart klart for utprøving. I mens følger vi Alex J. Murphy som er en politimann som akkurat har blitt overflyttet til politidistriktet vi følger. Han får seg Anne Lewis som politipartner og sammen drar de ut på sitt første oppdrag sammen. Der treffer han på Clarence Boddicker som er forbryterkonge i gamle Detroit og er satt i forbindelse med dødsfallene på 31 politibetjenter. Murphy blir drept av Boddicker, men han blir fraktet til operasjonsbordet med en gang der han blir skapt om til den perfekte og dødelig rettferdige RoboCop. Etter at han blir sluppet løs i Detroit skjelver de kriminelle i buksene...

Anmeldelse:

I 2014 kommer det en 'remake' av filmen derfor er det på tide å børste støv av originalen. RoboCop fra 1987 er en sc-fi-film med mye action og underholdning. Filmen blir sett på som en klassikerne og hadde solide spesialeffekter for sin tid. RoboCop ble godt mottatt av anmelderne og ble også en stor publikumssuksess. Manusforfatter Edward Neumeier kom opp med ideen for RoboCop etter han hadde hjulpet til på settet til en annen sci-fi-kjempe, nemlig 'Blade Runner'. Der jager politiet roboter som ser ut som mennesker og Neumaier snudde dette på hodet og vips så hadde han grunnideen for RoboCop.

Da jeg så Robo Cop i 1993, var det den feteste filmen jeg noensinne hadde sett. Den var så brutal og stilig på samme tid at den raskt ble en av mine ynglingsfilmer. Det var noe med den ubertøffe fremtongen av denne heltecyborgen og den svært brutale gjennomføringen av filmen som nok var litt ekstra tøff for en gutt som nettopp var blitt tenåring. På grunn av filmens voldelige innhold fikk filmen problemer med sensuren i flere land, deriblant i USA. I Norge måtte den også klippes ytterligere for å bli godkjent.

Tematikken med en cyborg i møte mellom menneske og teknologi er noe jeg alltid har elsket. Det kommer til å bli fremtiden og måten man gjør det på i RoboCop er ingen dårlig fremtidsvisjon for å være laget på slutten av 1980-tallet. Sci-fi elementet ligger med en dyster fremtid med mye kriminalitet, der roboter blir tenkt ut som den store løsningen for å spare liv i politienheten og får ned kriminaliteten. Andre cyborgfilmer som jeg har elsket inkluderer både Terminator 1 og 2, der Arnold Schwarzenegger spiller hovedrollen. Han var faktisk også vurdert som RoboCop, men han ville bli for stor for drakten så de slo det fra seg og valget falt på en mye tynnere skuespiller i Peter Weller. Dette ble Wellers store gjennombrudd skuespiller, men i ettertid har han ikke fått så mange andre store roller.

Filmselskapet brukte utrolig mye tid og penger på den tøffe drakten til RoboCop i filmen. Filmen ble faktisk litt utsatt på grunn av drakten, og det var mange ting man ikke hadde tenkt på, som at Peter Weller i RoboCop-kostymet ikke fikk plass i politibilen som var tiltenkt ham i filmen eller at det ble grisevarmt i drakten. Derfor måtte en del kreative løsninger bli tatt i bruk for å endre på dette. RoboCop-drakten var den dyreste gjenstanden på settet til filmen og kostet noe mellom 500 tusen og 1 million dollar.

Det er mange stilige scener her. Jeg elsker prosessen der vi ser Murphy bli om til RoboCop. Den er filmet helt og holdent fra Murphys øyne. Og første gang vi får se RoboCop er også et bra øyeblikk. Han er så stilig der han sprader rundt med den solide kroppen sin og de ramtøffe lydene som kommer når han går. Eller den pulserende lyden av motoren til RoboCop. Hans stemme er også svært passende maskinaktig, og med en iskald tone som man raskt skjønner at man ikke spøker med. Man bygger bra opp til øyeblikket der denne superpolitimannen skal holde lov og orden. Det blir da mange scener der vi får se RoboCop i aksjon og hva han er i stand til. Det er også et stilig virkemiddel i filmen med de mange nyhetssendingene der vi får informasjon om det som skjer i samfunnet. Vi får også se at RoboCop går sine egne veier når han begynner å huske fra sitt tidligere liv.

Rollefigurene er dog noe endimensjonalt fremtonet. Skurkene er passe overskrullete og veldig 'bad ass', både i fakter og måten de uttrykker seg på. Man får også se at de som kjemper om makten også er skikkelig åleglatte. Den man identifiserer seg mest med her er stakkars lille, solide RoboCop. Han er som en slags Edward Saksehånd bare i politi-outfitt og laget for å skulle tjene byen. Men det hjelper også på med Murphys gamle partner som begynner å hjelpe RoboCop. Her spiller man litt på klisjeene, men det var slik man lagde film på denne tiden.

Filmen er regissert av Paul Verhoeven. Det er mannen som liker å sjokkere i sine filmer med drøy vold eller seksuelle undertoner. Personlig er dette min Verhoeven-favoritt. Det tekniske i RoboCop er meget godt gjennomført. Filmen vant en spesial-Oscar for klipp av lydeffekter og ble nominert i ytterligere to Oscar-kategorier. Noen av spesialeffektene er faktisk laget som CGI med bruk av en Amiga. Det er også en del stop-motion-animasjon av en krigsrobot i filmen som var svært tøff den gangen, men som nok i dag er den biten man ser er litt utdatert etter dagens standard. Musikken er også stilig i RoboCop skapt av Basil Poledouris, særlig den sekvensen der vi får se RoboCop kjøre ut på sitt første oppdrag.

Det var fin nostalgi å se om igjen RoboCop. Noen klager over at filmen ikke holder helt mål etter dagens standard, men det synes ikke jeg da det er mange filmer i dag også som bare er teknisk god og mangler den store sjarmen som det RoboCop virkelig innehar. Her får man blodsprut, vold og en stilig fremtidsverden som går hånd i hånd. Det er heller ikke å forakte at man fikk en del samfunnsstyre og med rå morsomheter i samme drag. Det er også veldig mye god action i filmen og alt blir servert i en uhøytidelig kombinasjon. Jeg skjønner i alle fall hvorfor fansen liker denne filmen. RoboCop er en skikkelig voldsgodbit med mye tøffe minneverdige scener som man ikke glemmer så lett. For min del blir dette spiselig fordi volden og RoboCop har en misjon, det å gjøre en forskjell i et samfunn på randen av kriminell ødeleggelse.

For å oppsummere så er filmen lagt opp som en hevnthriller med mye action rundt. Selv om Terminator T850 er min ynglings-Cyborg er det også litt i mitt hjerte som banker for RoboCop som var mitt første store møte med en menneskemaskin. RoboCop holder ikke helt samme kvalitet tvers igjennom som det de to første Terminator-filmene gjør men den er absolutt å regne med og en litt glemt skatt fra slutten av 1980-tallet om man liker skikkelig ‘guttefilmer’. Jeg håper den nye filmen innfrir og at mange kommer til å også plukke opp originalen for et gjennomsyn. Det er selvsagt også kommet noen oppfølgere, men de glemmer vi her da de ikke er så mye å skrive hjem om. Dette er med andre ord en vellykket film som henvender seg til den mer ‘voksne’ filmtitter, med selvsagte 18 års aldersgrense.