|
Anmeldelse av Forgotten Silver - TV-Film (1995)
|
TV-Film: Forgotten Silver (1995)
Kategori: TV / Serie, Komedie
Land: New Zealand
Regi: Peter Jackson, Costa Botes
Spilletid: 53 min
Mediarating:
 4.7 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (17 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Gjennomarbeida mockumentary
Publisert: [ 20. April 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Den gangen Peter Jackson og Costa Botes rundlurte hele New Zealand og enda noen flere. |
||||
|
Anmeldelse: I 1995 blei noe som så ut som en dokumentar vist på newzealandsk fjernsyn. Den tok for seg filmlegenden Colin McKenzie, og åssen hans lenge fortapte hjertebarn "Solome" endelig hadde blitt funnet av en gjeng filmentusiaster. Fagfolk og filmgeeks verden over spurte seg sjøl det samme spørsmålet; hvorfor har vi ikke hørt om Colin McKenzie? Enkelte bedrevitere, og gjerne i profilerte stillinger, gikk til og med så langt at de påstod at de allerede hadde hørt om ham for ikke å svekke sin egen status. Sjokket blei derfor stort da mesterhjernene som stod bak, Peter Jackson og Costa Botes, slapp bomba; dette er fiksjon! Jeg visste ikke at det var en mockumentary da jeg satte meg ned for å se denne i stad, men antok det likevel kjapt. Kanskje fordi jeg har en viss erfaring med sjangeren fra før. Dessuten trur jeg at det hadde vært noe annet hvis jeg hadde sett den på TV, og ikke DVD. Likevel var jeg kanskje den eneste av de som så den som ikke hadde sett den før, og som faktisk ikke gikk fem på. Den er nemlig imponerende troverdig lagt opp, og til tross for enkelte for-godt-til-å-være-sant-øyeblikk, er det lett å sluke den som den gode fisken vi trur den er fordi den er smart nok til å putte inn virkelige hendelser, som første verdenskrig, kommunismens inntog i Sovjet og borgerkrigen i Spania som støtte. Den er utrolig gjennomført og detaljrik, og den har anerkjente fagfolk med på laget sånn at autensiteten øker. Og bare dét er jo nok til å gjøre en god bløff, men som en bonus er jo faktisk historien om den ikke-eksisterende innovative regissøren Colin McKenzie sjelden kjedelig å følge med på. I tillegg har den humoren på rett side, og jeg lo godt når den hevder at en dommerjury som skulle avgjøre hvorvidt det McKenzie hadde filma var utuktig eller ikke, måtte se filmklippet noen-og-tredve ganger for å avgjøre det. Jeg skal love deg at det er vanskelig å skulle sette en karakter på en sånn type film, men jeg trur jeg har valgt rett. Verdt å merke seg at bonusmaterialet nesten er enda mer interessant enn sjølve filmen, i og med at det tar for seg reaksjonene til publikum på en av moderne filmhistories mest gjennomtenkte spøker. |
||||
