---

Ingress:

Serien sparkes i gang med at superhelten A-Train som løper gjennom kjæresten til en kar som heter Hughie, og dette blir på en måte hele premisset til serien. Da blir Hughie rekruttert til The Boys, en liga som vil ha rettferdighet for all den uretten superheltene gjør. Det gjør de gjennom å ta litt igjen og prøve å sette dem på plass. Hughie er den vi identifiserer oss med i serien. Billy Butcher, styrer The Boys-skuta og Homelander det andre alteregoet på den andre fraksjonen som styrer superheltenes bedrifter…

Anmeldelse:

Superheltene har sitt eget firma kalt Vought International der de tjener penger på å markedsføre imaget deres og har i oppgave å kontrollere dem, slik at de brukes riktig. Superheltene er beskyttet av det firmaet. Selskapet er bygget rundt de The seven som er eliten og resten av heltene som som ønsker å komme med i ‘eliteserien’. Liker hvordan serien handler om superhelter, men hvordan superheltene ikke er dem man identifiserer oss med, men heller med The Boys, som er de som prøver å sette superheltene på plass for alle deres lovovertredelser. Superheltene har sine superevner, men er ikke suprere enn folk flest i toppetasjen. Det blir det en del humor av der også. De går til psykolog, opplever sexpress, tar dop, noen er avdanket og sliter med selvbildet.

Selve konseptet i serien er smart lagt opp og ganske underholdende med superhelter som må passes på av et selskap, fordi ting sklir lett ut ellers, fordi de ikke er gode nok til å server andre i bare seg selv. Alle superheltene er svært høy på seg selv. De er ufordragelige, men folket elsker dem, da de ikke vet hvordan de egentlig er. Hovedvekten på sjanger i serien er drama med en del replikker og situasjoner som skjer som fremprovoserer humor. Humoren er ganske rå og brutal med en del galgenhumor. Den mørke humoren går ofte på situasjonskomikk med at superheltene går over streken så folk dør rundt dem. Superheltene er ganske lite gjennomtenkte og det blir det en del ulykker av, som de lett kunne klart å unngått om de hadde tenkt mer på de rundt seg enn bare på seg selv.

Det kommer en del bananas scener som kommer litt ut av det blå med ultravoldelige saker, og noen av disse scenene og øyeblikkene er nok de mange elsker med denne serien. En av disse scenene er scenen med det kaprede flyet er helt utrolig mørk og viser mye av det The Boys har å by på av superhelter med ingen etikk heller enn å redde seg selv og imaget sitt istedet for å redde liv. Superhelten Homelander er den verste karen humant sett. Han driver å lyver, manipulerer og bare meler sin egen kake og bruker ikke mye energi på å redde andre rundt ham, og særlig ikke ‘vanlige’ folk, som bare er de som dyrker ham. Og i den første sesongen får vi se Homelander som aldri lar seg styre av noen andre enn hans eget ego.

Digger også den syke scenen når The Deep redder en delfin han har i bilen sin og snakker med. Han gir et løfte om at han aldri skal svikte ham og i neste øyeblikk krasjer han så delfinen flyr gjennom ruten og blir overkjørt av en buss. Men det mest komiske øyeblikket i denne scenen er da The Deep og definen har øyekontakt i svevet der delfinen flyr gjennom ruten akkompagnert av Spice Girls-låten ‘Wannabe’ med strofen ‘.. frendship newer ends’ i det The Deep ser definvennen dø. Og det er slike komiske gulløyeblikk som gjør denne serien svært underholdende. Du har også supehelten, Starlight, som er en superhelt som ser digg ut og må gå i en minimal outfit mot sin vilje for å bli mer populær blant folket.

Dette er blant de aller beste superheltseriene laget sammen med første sesong av Heroes fra 2006. Og akkurat som Heroes er det både fokus på det gode og det ‘onde’, men i The Boys er de som skal være gode ikke akkurat Guds beste barn. Superheltene i The Boys står med andre ord i sterk kontrast med den heltene i Marvel og DC som gjør det ‘rette’ for folket og for å ‘redde’ verden. Serien har ikke stort tempo og fokuserer heller på å bygge opp rundt rollefigurene og få oss investert i verdenen vi følger på en glimrende måte. Gjennom dramasekvenser og humor blir vi dratt inn i The Boys på en unik måte. Jeg var ikke overbevist etter episode 1 om at dette ville være en serie jeg ville sette pris på, men i slutten av episode 3, hadde jeg skjønt hva denne serien ville omfatte. Og derfra og ut vokser serien skikkelig på seg og blir en TV-serie som både morer, engasjerer og faktisk underholder stort.

Konklusjon
Første sesong har veldig mange lag. Særlig når vi får se hvordan alt henger sammen. Ting er ikke så rett frem som det du først tror og selv superheltene har sin barndom og historie bak dem som gjør at du skjønner mer av hvem de er. Serien har sin store styrke i måten superheltene fremstår og det gullet i de parodiske heltene som velter seg rundt i mørk komikk på TV-skjermen. Etter å ha sett første sesong er jeg definitivt sugen på mer. Serien har litt å gå på når det gjelder fremdrift, men likevel er dette stødige saker som slår an tonen, både når det gjelder dramakomponenten og det komiske mørke som føles så vellykket når det stormer som verst. Det gjør at dette nesten får full pott på terningen og noe jeg absolutt kommer til å se videre på