---

Ingress:

Han befinner seg i en litt absurd situasjon. Marianne invaderer livet hans og han spiller med og blir tatt med på en reise med både godt og vondt. Hun er bestemmende på en måte han ikke kan motsi. Han faller for henne gradvis og innser at dette kanskje blir livslangt...

Anmeldelse:

Filmen begynner med at Marianne kommer på besøk til han. Hun kommer ofte rett før han skal legge seg. Hun bare var der. Han sa ikke så mye og hun bare pratet og pratet. Av og til kom han med små innskytelser som 'Mhm, ja det skal være sikkert' og 'Himmel og hav, ja selvfølgelig'. Så begynte hun å komme enda oftere. En kveld pratet hun mye om sin far som hun hadde mye å fortelle om.

Han lå i sengen og duppet av og da han våknet igjen snakket hun om en lei episode fra barndommen. Han engasjerer seg og sier at hun må gjøre opp med faren. Han engasjerte seg i hennes liv første gang. Dagen etter dro de på kino og ser en film som han synes er så forferdelig at det nesten ødelegger han. Han gråt og ville hjem. Marianne synes selvsagt det motsatte og synes filmen var fremragende og at den gjorde henne glad. Et forhold bygget på motstridene krefter tar sakte men sikkert form...

Dette bygger på en roman av Erlend Loe. Den klisjemessige frasen at boken alltid er bedre enn filmen, stemmer også i dette tilfellet. Men filmen er overraskende underholdende og selv om dette er litt sært, går den det meste av mølet fra Hollywood en høy gang. Det er ikke så mye som mangler før dette hadde vært hevet til en særdeles god film. Men ut i fra budsjett, er det ikke så mye å sette fingeren på med denne produksjonen.

Det er også veldig artig å se filmen selv om man har opplevd boken. Heldigvis ergrer man seg aldri over de valg som filmen har gjort annerledes, som det er en del av. Jeg frydet meg når jeg leste boken og en blir langt på vei underholdt på samme måten av filmen. Det er artig å se igjen noen av de absurde situasjonene som boken skildret så levende. Man føler at filmuniverset stemmer godt over ens med slik man så det for seg under leseropplevelsen. Med andre ord en vellykket filmatisering av en god bok.

Castingen i filmen er svært god. Jeg føler at man nesten ikke kunne nesten ikke funnet en bedre skuespiller til hovedrollen enn Trond Fausa Aurvaag. Han klarer å få fram den riktige unnselige stemningen rundt hovedpersonen. Marian Saastad Ottesen passer også perfekt av bokens inntrykk av Marianne. Det er også veldig gledelig overraskelse at man har fått med selveste Peter Stormare i birollen som hovedpersonens kamerat Glenn. Han har den rette pondusen til å spille denne karakteren og er nok et drømmevalg som de sikkert ikke turde håpe på når de kontaktet ham.

Henrik Mestad er også storartet som den lille birollen; Ørne-Tor. Han klarer å gjøre karakteren veldig sær uten å karikere han for mye. Henrik har et godt språkøre og klarer å ha en utrolig merkelig 'bygdete' blandingsdialekt som ikke finner sidestykke. Dette gjør ham til et friskt og herlig innslag i filmen. I en annen birolle finner vi Ingar Helge Gimle. Han spiller naboen til hovedpersonen og er en rollefigur som er veldig nedtonet i filmen. Vi gjenkjenner også Trond Brænne i rollen som hovedpersonens far. Man kan også si litt om regissøren Petter Næss. Han står bak andre filmer som den suksessfulle filmen Elling og Hollywoodfilmen Mozart and the Whale. Han gjør her ingen dårlig jobb og viser at han kan filmatisere bøker.

Alt i alt er dette blitt en filmatisering som lykkes godt med sine valg. Enkelte scener er vanvittig tøffe og friske, som en scene der vi ser Marianne løpe ned en vindeltrapp sett ovenfra, og en del av scenene i svømmehallen med Glenn og hovedpersonen. Man er langt på vei veldig fornøyd med hvordan det har blitt, men likevel mangler det noe for å levere hele veien. Det er mulig jeg er litt streng nå, for jeg likte filmen veldig godt, men for min del kunne dette hatt enda mer dybde og kanskje en fiffigere slutt. Noe av det står og faller på at budsjettet ikke er stort nok. Jeg vil tippe at Petter Næss sikkert har skvist ut så mye film en kan for de kronene en hadde tilgjengelig.

Konklusjon
Man koser seg dog glugg i hjel med filmen og jeg lo høyt av enkelte poenger som satt som en kule. Dette er en fornøyelig filmopplevelse som setter spor etter seg, selv etter at man er ferdig å se filmen. Det er en strålende ide å lage film om et litt originalt forhold. De to er så forskjellig, men likevel klarer man å kjenne seg igjen i deler av det filmen poengterer. På entusiasmen kan en lett rulle en femmer, men jeg ender nok opp på et solid terningkast fire. En varm anbefaling kommer fra meg for en film som passer like godt for begge kjønn.