---

Ingress:

Andre verdenskrig raser. Vi følger amerikanerne imens de tar seg i land på øya Guadalcanal i stillehavet. På toppen av en åsside har japanerne sin base og det er amerikanernes oppgave å innta disse uinntakelige bunkersene som er fulladet med taktisk godt plasserte maskingeværstillinger og kanoner. Helvetet er løs når amerikanerne forsøker å innta den ‘umulige’ åskammen...

Anmeldelse:

Dette er basert på James Jones sin bok med samme navn som filmen. 'Den Tynne Røde Linjen' baserer seg altså ikke på virkelige hendelser og er nesten en rein fiksjonshistorie. Likevel føles dette som en solid krigshistorie. Den fokuserer i første rekke på det gode dramaet soldatene opplever, men den er også ispedd en del scener med krigsaction av beste merke. Jeg får nesten aldri nok av andre verdenskrig, som er en av de største krigene verden har hatt. I denne filmen får vi se krigen fra en ny side, og det er litt forfriskende.

Skuespillet i filmen er meget stødig. Det er litt av et stjernegalleri vi blir introdusert for. Her møter vi store navn som Sean Penn, Adrien Brody, George Clooney, John Cusack, Woody Harrelson, John Travolta, John C. Reilly, Nick Nolte og Jared Leto. Alle gjør sitt for å få denne filmen til å framstå så troverdig som mulig som soldater. Hvis jeg skal plukke fram noen vil jeg framheve noen synes jeg Nick Nolte gjør en veldig heroisk innsats som den tøffe ordregivende Tall. Jeg vil også trekke fram Elias Koteas og selvfølgelig Sean Penn som også er utrolig dyktig i sine roller og gir mye tilbake til filmen.

Regissøren heter Terrence Malick. Han hadde ikke laget en film på 20 år før han begav seg i kast med denne filmen. Han er kjent for andre filmer som Badlands (1973) og Days of Heaven (1978). Også her gjør han sitt for å få dette til å bli minneverdig. Han har også skrevet manuset som også er svært stødig. Filmen er teknisk godt gjennomført. Fotoarbeidet er nydelig og vi får mange tøffe og flotte naturskildringer mellom slagene. Klippingen er også veldig gjennomført, med mange gode overganger. Filmmusikken er nærmest perfekt presentert av selveste Hans Zimmer (Mannen bak god musikk til filmer som The Dark Knight, Pirates Of The Caribbean, Gladiatoren og The Rock).

Forrige gang jeg så denne filmen lånte jeg den på video i en leiesjappe da den kom ut. Jeg husker jeg så den sammen med en kamerat. Husker at vi begynte veldig sent på kvelden, og det var ikke noe sjakktrekk. Det fordi filmen ikke akkurat er kort. Derfor duppet vi av en del ganger. Det var derfor jeg så denne filmen med helt nye øyne. Husket jo bare et par scener av filmen. Jeg må si 'Den Tynne Røde Linjen' gjorde et mye bedre inntrykk denne gangen når jeg fikk sett alt i sin helhet under mer ideelle forhold, fordi dette er virkelig en god film. Så hvis du planlegger å se dette, bør du sette av god tid en kveld du føler deg skikkelig opplagt.

Filmen ble nominert til hele 7 Oscars blant annet for beste film, og det merkes. Det er mange sterke skildringer og scener. Dette føles som en veldig god krigsfilm og er kanskje litt annerledes enn man er vant til. Filmen tar nemlig seg veldig god tid i sine skildringer og viser en litt ny side av andre verdenskrig som jeg i alle fall ikke hadde sett før. Her får vi ikke bare se krigen, men vi er med på reisen og får også naturskjønne estiske inntrykk som står i sterk kontrast til krigens brutalitet. Filmen kan nok for mange føles litt langdryg den siste timen, men jeg synes filmskaperen klarte å bringe frem en god stemning og fokuserte på hvordan soldatene må ha hatt det mellom slagene så langt borte hjemmefra. Dette føltes svært troverdig og er en veldig gjennomført i alle ledd. Jeg kan virkelig anbefale filmen om du liker gode krigsdramaer.