---

Ingress:

Vi skal til Gotham City, som er blitt er et mørkt, uhyggelig tilfluktssted for kriminelle. Alt blir styrt av den korrupte sjefen Carl Grissom. Byen blir også terrorisert av den sadistiske og morderiske skurken, kjent som Jokeren. Den mystiske maskerte helten Batman gjør inntog i Gotham, og han gjør livet surere for de kriminelle. Vi blir også kjent med journalisten Vicki Vale, som forsøker å finne ut sannheten bak den nye maskerte helten...

Anmeldelse:

Filmen begynner svært stemningsskapende med en mann med sin familie. Han får ikke får tak i taxi og må spasere i de lumske bakgatene for å komme seg fram. I en av disse mørke gatene treffer de på noen tyver som lopper dem for penger. Imens disse tyvene deler byttet, snakker de om Batman og den ene av tyvene tror ikke Batman eksisterer. Akkurat da gjør nettopp Batman en framragende entre på filmen og skremmer disse tyvradene og ber den ene av dem fortelle sine venner om ham. Dette er en god og litt mystisk introduksjon av Batman, som gjør at jeg vil se mer av den maskerte helten i filmen. Vi får også opp historien til oppbygningen av Batmans erkerival, den kriminelle skurken Jokeren. Filmen forklarer også hans ytterst eksentriske væremåte og sitt syke utseende. Jokerens første scene er også veldig kul og supert gjennomført. Der kommer vi inn i et rom i halvmørke der vi får vårt første glimt av Jokeren, som alle Batmantilhengere kjenner så godt etter hvert.

Tim Burtons navn på plakaten selger billetter. Og slik har det vært siden Burton gjorde sin entre i filmbransjen. Burton er en regissør som har øyne for estetikk og det merkes veldig i hans filmer som er svært særegne i det visuelle utrykket. Det gjør at det alltids merkes at det er en Burtonfilm du ser på. Dette er jo en av hans tidligste filmer. Det var etter Burtons innsats med filmen Pee-wee's Big Adventure at han fikk sjansen til å lage Batman. Han har klart å gjøre en meget god Batmanfilm for sin tid og går ikke i de vanlige fellene med å skulle ha med for mye fiksfakseri. Synes heller ikke at filmen blir for karikert.

Jeg kjenner igjen Batman-fealingen. Mange av scenene er mesterlig gjennomført. Blant annet en scene der man får se Bruce Wayne som liten med hans far og mor. I denne scenen blir mor drept og hennes perlekjede kuttet over i en mørk bakgate. Sammen med perlene, som danser utover fortauet, faller hun på bakken i en skitten dam. Scenografien er også meget stødig i Batman. Bakgrunnene er perfekte og alt ser utrolig sømløst ut til en hver tid.

Batmandrakten er også kul for sin tid, og bilen hans like så. Musikken av Danny Elfman er også med å sette en spiss på verket. Filmen begynner med et lydspor som bygger seg opp imens man ser noen skyer på skjermen. Like etter ser vi navnene til stjernene komme opp med gul skrift på skjermen. Og akkurat i det man får tittelen på filmen, nemlig Batman over skjermen så drar lydsporet til og jeg sitter nesten å jubler allerede før filmen har rukket å komme skikkelig i gang. Så følger selve thememusikken som vi virkelig blir kjent med gjennom store deler av filmen, når Batman gjør sitt heltemodige inntog.

Skuespillerne gjør også en flott innsats i filmen. Michael Keaton spiller Batman og Bruce Wayne. Jeg var ikke videre imponert over hans innsats. Med Batmanmasken og drakten er jo alle god, men som Bruce Wayne synes jeg ikke han passer godt nok. Han er sikkert en okei skuespiller, men jeg synes ikke han har den rette sjarmen, pondusen og gentlemenfølelsen for å gjøre rollen. Ikke er han pen nok til å skulle gjøre en slik rolle. Han blir bare litt for ordinær og kjedelig å se på. Men sånn bortsett for at han ikke er rett mann på rett plass så er filmen såpass godt gjort ellers at man ikke lider nevneverdig av hans innsats. Det er jo heller ikke rart at hans karriere ikke tok helt av og han ble aldri en stor Hollywoodstjerne.

Det er stort å se en av de store mesterne, nemlig Jack Nicholson, traktere superskurken Jokeren. Det gjør han med stor innlevelse. Han viser nok en gang at han er en stor skuespiller og det er nok ikke mange som ville gjort dette noe bedre enn ham. Det er selvsagt artig å sammenligne han med 2008-versjonen av den samme karakteren. Jeg snakker om den legendariske Heath Ledgers vri på jokeren som overbeviste en hel verden og fikk sin fortjente Oscar for sin intense og storartede innsats.

Nicholsons versjon av Jokeren er kanskje litt mer tegneserieaktig enn Ledgers versjon, som nok var så troverdig man kan få det med en slik syk type. Begge har den riktige sjarmen for å kunne gjøre en slik rolle. Selv om Ledgers versjon nok er min favoritt blant de to, så er det jo også noe helt særegent over Jack Nicholson i en slik rolle. I utgangspunktet kan jeg ikke tenke på en skuespiller som skulle passe bedre til å spille Jokeren enn ham. Han har det riktige syke smilet og den helt særegne tilstedeværelsen og med sitt utseende som passer perfekt for karakteren.

Kim Bassinger (L.A. Confidential) var hot på 1980- og 1990-tallet. Hun har sitt varemerke med sine lange og elegante ben og er jo perfekt i som filmens store feminine innslag. Bassinger viser at hun faktisk er en god skuespiller og gjør seg godt på det store lerretet. I andre roller treffer man kjente fjes som Robert Wuhl (Bodyguard og Good Morning, Vietnam), Billy Dee Williams (Star Wars), Pat Hingle (Brewsters Millioner og Norma Rae) og Jack Palance (City Slickers og Young Guns).

Batman kom på kinoer verden over i 1989 og ble en stor publikumssuksess i USA. Der ble den den mest innbringende filmen det året den kom. I resten av verden hadde filmen en mer moderat suksess. I vårt alles lille Norge ble filmen tatt av plakaten etter bare tre uker fordi den fikk for lite besøkende. Filmen virker jo absolutt som en storfilm og klarer langt på vei å oppfylle alt du kan forvente deg av en slik superheltfilm. Dette er jo før datamaskinens revolusjonerende inntog i filmen og du vet at alle effektene er gjort på godt og gammeldags vis.

Skal jeg kritisere på noe, må det være at dette er svært mørkt. Jeg vil også kanskje si at også Jokeren stjeler litt mye av showet, og det blir mer vridd inn mot ham og Batman blir en mer anonym tilstelning i filmen. For min del synes jeg ikke dette gjorde for mye og jeg likte valgene filmskaperne hadde tatt. Det var som om det gjorde opp for et dårlige rollevalget i Batman-rollen. Alt fungerte ganske tilfredsstillende og dette er den helt klart beste av Batmanfilmene fra æraen som varte godt inn på 1990-tallet, men i møte med filmer som Dark Knight og Batman Begins er dette et godt hakk ned. Vi får dog mange gode scener og slutten virker svært klassisk med det store oppgjøret mellom Jokeren og Batman. Dette er med andre ord en film du bør se om man liker Batman.