---

Ingress:
Danny Ocean har pensjonert seg etter at han fikk sin andel av potten på 160 millioner dollar som han og hans kriminelle venner robbet Terry Benedicts Casinoer i Las Vegas. Ocean opererer under navnet Miguel Diaz. Hans kone, Tess Ocean, holder på å pusse opp da Terry Benedict plutselig tropper opp og forlanger sine penger tilbake igjen. Danny kaster det han har i hendene og setter seg på toget. Benedict sier til Tess at de har to uker på seg til å betale pengene tilbake. Hun svarer at Benedict aldri kommer til å finne dem fordi de er alt for smarte for ham. Han parerer med at han ikke er den enste i verden som leter etter ‘Ocean’s Eleven’. Litt etter litt sporer Benedict opp en og en av Oceans ti medsammensvorne. De har brukt penger i en stor hastighet og mangler 97 millioner for å betale tilbake Benedict. De trenger en godt betalt jobb for å skaffe så mye penger så raskt. Men de er jo litt for heite for landet de befinner seg i og derfor drar de med første fly til Amsterdam. En mystisk person forfølger Danny og mannskapet, men klokken tikker og de har bare vei og tid for å få tak i penger på bordet. En ny makeløs plan settes til livet...

Anmeldelse:
Kirkeklokker ringer her i starten så kommer torden og regn høres i bakgrunnen. En ung mann i Brad Pitts skikkelse kommer inn i en mørk leilighet. Han er våt av regnet og går gjennom leiligheten og slenger nøklene på bordet. Han går inn på kjøkkenet og der får vi vite at han er i Roma for tre og et halvt år før handlingen starter i filmen. På kjøkkenet står et lite bord for to med stearinlys og en vinflaske med et glass til. Han drikker av glasset med vin som står på bordet og leser i en bok som ligger der. Så går han inn på soverommet der en lekker dame (Catherine Zeta-Jones) ligger å hviler seg på sengen. Han sier hei og kysser henne på munnen. Hun spør om hvordan det gikk og han svarer at det gikk elendig. Han sier at han har en 63-modell av en Thunderbird som han ville solgt på dagen et år tilbake, nå vil han bare se på bildene. Han sier at hun lukter godt og spør hvordan hennes dag var. Hun forteller at hun og hennes kollegaer hadde et stort gjennombrudd i Bulgari-saken. De fant et virkelig godt skoavtrykk. Han sier at det var et godt spor og gjemmer skoen sin bort under stolen. De fant også et hår og forhåpentligvis vil de dagen etterpå ha hans DNA. Han setter seg på toalettet med hendene forran fjeset. Så sier han at han skal ta en dusj og at han ikke må la henne holde ham våken. Han skrur på kranen og lar vannet fosse ned i badekaret. Så tar han sats og hopper opp på vinduet og videre ut i regnet som fosser ned utenfor.

Denne gangen føles innfalsvinkelen til det som skjer her litt for billig. Man skjønner ikke hvorfor disse folka som var så dyktige blir så enkelt sporet opp som dette. Det er mulig det er enklere når man svir av mange penger å bli lagt merke til, men hvordan fant man ut hvem som egentlig var med på kuppet i den første historien? Har Danny Ocean og hans team virkelig gjort en så dårlig jobb og skryter av sitt kupp? Er det måten de blir innhentet på? Ting kommer rett og slett litt dårlig fram her. Og denne Terry Benedict vil ha pengene sine tilbake med renter enda han har fått tilbake på forsikringen. Man skjønner jo at de kanskje er redd for å havne i fengsel og at dette kanskje er pressmiddelet, men man burde virkelig ha valgt en bedre innfallsvinkel her. Det blir for mange spørsmål og for billige løsninger her og man får litt dårlige vibber for dette allerede fra begynnelsen av. Man forsøker å maskere en dårlig historie med å fortelle ting litt rotete. For noen vil man nok la seg lure litt, men det blir for lett å gjennomskue dette.

Med en filmhit som Ocean’s Eleven var det vel bare rett og rimelig at man skulle lage en oppfølger, og her har dere den. Men ting flyter ikke like godt i denne filmen. Manuset er mye svakere enn i første film og selv ikke Steven Soderbergh klarer helt å redde dette slik at man får noe i nærheten av det man fikk servert i første film. Det er rett og slett klasseforskjell mellom den første og denne andre filmen. Man får jo litt artig humor her innimellom, men humoren sitter heller ikke like godt som forrige film. Denne filmen har ikke like høyt tempo som i første film. Ikke er bildet og filmen like helhetlig solid som det den første filmen brakte oss. Det er riktignok neoen gode scener her i ny og ne, som scenen der Ocean (Clooney) og Rysty (Pitt) tuller med Linus (Matt Damon) på en restaurant der de later som om de snakker i koder i en scene som faktisk er ganske morsom. Man husker jo også scenen der den franske rikingtyven danser seg gjennom de blå laserstrålene til en tøff musikk som nesten var det eneste jeg husket fra denne filmen fra første gang jeg så den. Men i det store og det hele så virket dette litt kjedelig i forhold til Ocean’s Eleven. Her tar det veldig lang tid før man kommer i gang med selve handlingen som man egentlig er interessert i her. Man gjesper litt her i begynnelsen og ting kommer jo seg noe etter hvert, men dette blir aldri det helt store. Filmen kommer jo seg litt fra midten og utover, men det er vanskelig å dekke helt over en litt for tam åpning. Etter hvert går dette over i en litt mer klassisk ‘hvem lurer hvem’-sak.

Castet er er det første som i første film. Man finner framdeles Brad Pitt og George Clooney i de største rollene. Nytt av filmen er at også Catherine Zeta-Jones har sneket seg med og får mye tid på skjermen her. I som vanlig også Don Cheadle, Casey Affleck, Matt Damon, Andy Garcia og Bernie Mac. For å krydre det hele her har man fått hjelp fra skuespillere som Robbie Coltrane, Bruce Willis og Vincent Cassel. Skuespillerne gjør en god jobb her de, men det er vel mer filmen som ikke er den helt store.

Steven Soderbergh skulle nok gitt seg etter den første filmen som føles ganske god og underholdende. Jeg digget den første filmen, men her kjedet meg litt gjennom store deler av denne filmen, og det gjør at jeg må straffe den på terningkastet. Og jo mer man tenker tilbake på filmen etter den er ferdig jo mer finner man ut at dette var lite minneverdig. Dette engasjerte en ikke i det hele tatt, men det er noe her som gjør at filmen ikke faller helt i do. Jeg ruller en sterk treer for denne oppfølgeren som aldri klarer helt å være nærheten av kvaliteten i den første filmen. Det er ikke akkurat som jeg gleder meg til å se neste film etter å ha sett denne. Det er uansett bare å håpe på at det er mer saft i sitronen til å holde i film nummer tre i serien.