---

Ingress:

Det er snart et nytt årtusen, men hvorfor feire, når man lever i en mørk verden? Økonomien suger, bensinprisen er høy og femteklassinger skyter hverandre. Filmen begynner natt til 30. desember 1999. Vi føler noen ranere ut fra den enes øyne. De robber et spisested. De får tak i penger, men blir overrasket av politiet. Ranerne rømmer opp på taket. Den første raneren hopper over til neste tak, men da den andre skal gjøre det samme blir den skutt av politiet før den kommer seg opp på andre siden, og ramler ned. Det viser seg at vi har vært med på en snuff-film. Vi stifter bekjentskap med Lenny Nero som kjøper filmen for å selge den videre. Det viser seg at Lenny har teknologi som gjør at de som kjøper filmer av ham kan oppleve filmene som om de er ekte opplevelser...

Anmeldelse:

Teknologi for å ta opp og spille av følelser og syn
Teknologien fungerer som en dings man har på hodet som knytter noen reseptorer trådløst til hjernen. Når man spiller inn filmer tar man opp det man føler i hjernen slik at de som spiller av filmen får den samme opplevelsen, også det man ser blir tatt opp og lagret på en disk. Med dette nye mediet har man et enormt potensiale. I filmen blir teknologien først og fremst brukt for å skaffe seg seksuelle opplevelser. Jeg kan skjønne at det må være et enormt marked for noe slikt når man i dag ser hvor godt sex selger på Internett. Og det beste av alt er at alt er helt sikker sex.

Et dødelig spill
Intrykket man får av filmen er at man befinner seg i en apokalyptisk eller dommedagsaktig verden. Filmen er mørk og litt småsær, men herlig utført. Vi får en slags ‘Tekno Noir’ lagt til en kaotisk storby der moralen og ansvaret har måttet vike for egoet. Alle er ute etter en ultimat sanseopplevelse. Og det er der Lenny virkelig kommer på banen. Han selger digitale versjoner av andre menneskers opplevelser festet til digitale disker. Han bruker diskene selv som substitutt for å gjenoppleve hans gamle kjæreste som han har festet til noen disker. Hun er i hendene på en fæl hallik. En fortvilet ung dame, ved navn Iris, ringer Lenny. Hun har noen etter seg. Like etter får Lenny overrakt en disk med opplevelsen av et mord. Dette fører Lenny inn i et dødelig spill.

Stilig konsept med en mørk atmosfære
Jeg elsker sci-fi-filmer. Første gang jeg så ‘Strange Days’, ble jeg litt skuffet. Det var et vanvittig tøft konsept, men jeg følte ikke at man brukte det godt nok eller i den retningen som jeg ønsket at filmen skulle gå. Inntrykket er mye mer positivt nå med andre gjennomsyn. Dette er en bra spesiell film som man ikke finne så mye maken til. Filmen er veldig interessant fra første stund om man vender seg til nakenheten og den smussaktige atmosfæren. For mange vil kanskje dette bli litt for sært og mørkt, men jeg må si at jeg falt litt for konseptet her. Tanken er utrolig god å skape underholdning der man bruker alle sansene istedet for bare hørsel og syn.

Kvinnelig mesterregissør
Kathryn Bigelow har skapt mye forskjellig. Hun startet sin karrière som kunstmaler og på slutten av 1970-tallet ble Bigelow en del av New Yorks undergrunnsfilmmiljø. Bigelow tok filmutdannelse og er i dag en av de store filmskaperne. Det er alltid spennende å se når hun kommer med ny film. Hun har forbilder som Sam Peckinpah, Samuel Fuller og Sergio Leone. Den første Bigelow-filmen jeg så var Point Break og den elsket jeg da jeg så den første gang i tenårene. Det er ikke alle kvinnelige regissører forunt å lage actionfilmer i guttefilmsegmentet.

Kathryn Bigelow VS ‘Strange Days’
I 2008 klarte også Bigelow det mesterstykket vinne Oscar for beste film og beste regi (pluss mer) med filmen The Hurt Locker. I 2012 kom hun ut med filmen om Osama Bin Laden (Zero Dark Thirty) som også vant Oscar. Det var derfor ekstra spennende å børste støvet av hennes kanskje mest ambisiøse film noensinne i den dystre ‘Strange Days’. James Cameron (Avatar, T2, Aliens, Titanic ++) har skrevet manuset til filmen og er også produsent for denne særegne filmen som blander sammen komponenter som teknologi, vold og rock and roll-livet. Filmen fikk en massiv pressedekning og relativt gode kritikker da den kom, men i dag er det knapt folk som har sett eller hørt om denne store godbiten.

Kultklassiker
Filmen er laget som et actiondrama. Det er ikke godt å si hvordan filmen vil slutte. Historien har mange spennende tvister og uforutsigbare momenter. Skuespillet er også overbevisende med solide navn som Ralph Fiennes, Juliette Lewis, Angela Bassett og Tom Sizemore på rollelisten. Filmen har ikke fått klassikerstempel ennå, men er blitt en kultfilm. Bigelow har gjort ting med denne filmen som både er rått, brutalt og vakkert på samme tid. Dette er nesten et lite mesterverk, men mangler nok det siste lille ekstra for å nå helt ut til de store folkemengdene. Slutten er også svært nydelig skutt med herlig musikklegging. Lydsporet til resten av filmen er også bra heftig og gjør noe med filmopplevelsen.

Konklusjon
Filmen er laget på et relativt høyt budsjett og er bra modig konstruert for sin tid. Kanskje dette ble litt vel tøft for den jevne kinogjenger, men vi har jo overlevd både Seven og Fight Club i kinomørket, så dette burde også fått sin kredabilitet. Første gang jeg så filmen synes jeg den kanskje var litt vel rotete og bråkete, men nå i dette andre gjennomsynet begynte jeg å sette litt mer pris på filmen. ‘Strange Days’ skal ha for at den er svært original, og om du setter pris på mørk sci-fi, så ville jeg absolutt gitt dette en hederlig sjanse. Det er mange detaljer i historien som gjør at den også egner seg for å se flere ganger med litt tid mellom hver gang.