---

Ingress:

I fremtiden er mutantene nesten utryddet av roboter som adopterer deres egenskaper slik at den kan bekjempe hver enkelt mutant. Mutantene forsvarer seg så bra de kan. De har nemlig en tidsmaskin, og bruker denne til å sende en mann tilbake i tiden noen dager for å advare mutantene om angrepet av robotene slik at de kan forflytte seg til et nytt sted. Professor X og Magneto har teamet opp for å forsvare seg mot den felles fienden. De legger en snedig plan for å sende en mutant tilbake i tid til tiden da robotene ble laget for å endre historien. Den eneste som ikke vil bli hjerneskadet under den lange tidsreisen er Wolverine, fordi han regenererer. Nå venter en stor oppgave for Wolverine som skal forene både de to uvennene Professor X og Magneto og Mystique som kjører sitt helt eget løp. Slaget for å redde fremtiden er i gang...

Anmeldelse:

Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle ta for meg en helt ny godbit som jeg ikke klarte å legge fra meg etter at jeg hadde forlatt kinosalen. Ikke bare er ‘X-Men: Days of Future Past’ den fullendte X-Men-film, den er også en snasen sci-fi-film fra ende til annen. Her får man alt man lengter etter i en solid sci-fi-film. Her kommer jeg med mange påstander på en gang, men jeg vil at du skal stoppe opp litt å høre på meg fordi jeg elsker solid sci-fi. Dette er kanskje ingen fullendt actionfilm som Terminator 2, men den har så mye annet bra ved seg.

En fengende historie
For det første er det en veldig god historie bak det hele og den er ypperlig fortalt hele veien. Den begynner i fremtiden og jobber seg tilbake i tid for å endre framtiden på samme måten som i Terminator-filmene. Men selv om dette ligner litt på Terminator, så er dette ikke helt i samme gaten likevel. Det er fordi dette er snakk om mutanter og ikke roboter. Riktignok er fienden roboter som utrydder mutanter i fremtiden, men menneskeheten forsøker her å forene seg slik at mutantene og menneskene kan leve side om side og ikke gå til krig med hverandre.

Utnytter X-Men-universet til det fulle
Historien leker med X-Men-universet på en glimrende måte. Her ligger man ut linker tilbake til alle de gamle X-Men-filmene fra begynnelsen på 2000-tallet. De filmene er ikke dårlige men har ikke like smart manus som denne store godbiten fra 2014. Det er ikke ofte at oppfølgere blir bedre enn origialen, men det synes jeg nettopp ‘X-Men: Days of Future Past’ er. Mutantene kommer helt til sin rett her og må forene alle sine egenskaper for å skape en superunit som skal skape fred. Glem alt du har sett med Avengers og alt det andre Marvel-mølet som blir kastet etter oss i disse tider. Jeg sier ikke at ‘The Avengers’ ikke var gøy, men ‘X-Men: Days of Future Past’ er en mye bedre film på flere plan enn det ‘The Avengers’ kunne stille opp med. Det er også mye mer fascinerende å se på mutanter enn Guder og andre superhelter som lever i en helt annen boble enn mutantene.

Solide skuespillere er også med å prege filmen
Det er også veldig kult å få så mange eminente skuespillere samlet på ett brett. I tillegg til den gamle og stødige flokken får vi også se de unge og lovende mutantene også. Patrick Stewart og Ian McKellen oser av autoritet og skaper solide førere i filmen. Hugh Jackman er et fint samlingspunkt og han er også større enn noengang før. Vi får også en liten bit av Halle Berry som Storm. Men de nye yngre kreftene er ikke noen sinker de heller. Jennifer Lawrence er glimrende som den unge Mystique. Nicholas Hoult viser at han også har vokst opp siden Gutter er gutter. James McAvoy og Michael Fassbender er to stødige skuespillere som loser oss trygt gjennom de yngre utgavene av Professor X og Magneto. I tillegg får vi også se ‘Game of Thrones’ sterkeste kort i Peter Dinklage som en litt småskummel genial forsker.

Brian Singer på skinner igjen
Det varmer at Bryan Singer endelig klarer å gjøre noe bra siden De mistenkte. Han leverte dog med X-Men og delvis med X-Men 2, men siden har han bare holdt seg flytende med store produksjoner som aldri ble helt det vi hadde håpet på. Regien i ‘X-Men: Days of Future Past’ er derimot veldig vellykket og han viser at han hører hjemme som sci-fi-regissør når han får frie tøyler. Vi håper på mer X-Men fra Bryan Singer i fremtiden av samme merke, og la oss for Guds skyld ikke oppleve at han faller i samme grav som Michael Bay (Som er en annen storhet som lagde superfilmen The Rock og som forsøker lykken med mindre suksess med sine generiske Transformers-filmer).

X-Men sci-fi på sitt beste
Som sci-fi-film er dette noe av det ypperste man finner. Ikke fordi effektene nødvendigvis er så veldig gode, fordi de bryr jeg meg ikke så mye om, men fordi dette gjør så mange andre ting rett. Det å ha med tidsreiser i sci-fi er jo noe som raskt kunne messet opp mye her, men måten man har skrudd sammen filmen på og hvordan alle de små detaljene passer som hånd i hanske inn i et mer eller mindre veletablert univers er det bare å ta av seg hatten for. Jeg likte godt 'X-Men: First Class' som gjorde veldig mye riktig den også og skapte en virkelig frisk start, men denne filmen fortsetter suksessen og tar det hele til et helt nytt nivå.

Oppsummering
Dette er en strålende film om man har gjort hjemmeleksen og kjenner til alle X-Men-filmene, men den er også ganske smart og flott for nye seere også, selv om de vil miste mye av hjemmekosfølelsen med rollefigurene og hvordan de har fremstått før i forskjellige tider. ‘X-Men: Days of Future Past’ gjør også X-Men-serien som helhet mye bedre og mer interessant på samme måten som Justin Lin gjorde med 'Fast and the Furious'-oppfølgerne (uten sammenligning i kvalitet). Dette gjør at man kan sette seg ned å se alle de eldre filmene og få en fin helhet i verket.