| Logo
Anmeldelse av Ray Donovan - Tv-serie (2013)
Tv-serie: Ray Donovan (2013)
Kategori: Kriminal, Drama
Land: USA
Regi:
Spilletid: 60 min
Datoer:
| 2014-11-27 | TV-premiere | Norge |
Mediarating: 4.7 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| Fox Norge | TV-Kanal |

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)



Anmeldelsen:

Ray Donovan - Sesong 1 - Solid serie i alle ledd!

Publisert: [ 25. November 2014 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Ray Donovan er mannen som blir tilkalt når stjernene i Hollywood har problemer som ikke gjør seg på trykk i tabloidavisene. Han holder hodet klart og skyr ingen midler for å rydde opp i problemer. Men på hjemmebane er det helt andre boller. Han har en kjærlig kone, men vet ikke alltid hvordan han skal klare å ta best vare på familien sin. Det hjelper heller ikke på at hans far Mickey, som han hater over alt på jord, slipper ut av fengsel fem år for tidlig. Det er tid for kampen for tilværelsen, når Ray må balansere alle sine kunster for å få skikk på familielivet og forretningene samtidig...

Anmeldelse:

Du kan følge første sesong av Ray Donovan på HBO-Nordic eller på TV-kanalen FOX (Første episode kommer torsdag 27. november kl 21:55). Under får du lese hvorfor nettopp du skal bruke tid og krefter på denne aktuelle serien.

Serien åpner med at den eldre mannen Mickey slipper ut av fengsel. Det første han gjør er å dra hjem til en prest og henter frem pistolen for å gir ham en kule i skallen. Et annet sted befinner Ray seg. Naboene spiller høy musikk som vekker han og konen hans før de vanligvis ville likt å krype ut av køyen. Like etter ringer en bekjent av Ray og forteller at han våkner opp med en død dame i sengen. Ray lover å sende noen over å ordne opp.

I løpet av første episode går man igjennom mye. Vi får se det trøblete forholdet mellom Ray og faren som har sittet inne i årevis imens Ray har levd livet og tatt over farens plass. Det er ikke lett å takle slikt i nær familie når hatet er så sterkt. Ray Donovan jobber som en fikser for advokatfirmaet ‘Goldman & Drexler’ som representerer de rike og berømte. Han er stødig i jobben sin som problemfikser eller pengeutpresser om du vil. På hjemmebane er han en kontrollfreak og løser alltid problemer med enten vold eller å true folk. Det går ikke alltid hånd i hånd med å være en kjærlig far eller ektemann.

Pappa Mickey på sin side har sittet inne de siste 20 årene og forsøker å forsone seg med familien sin, selv om Ray ikke gjør dette lett for ham med å vise avsky mot ham. Vi får også vite etterhvert hvorfor Mickey blir løslatt lenge før tiden. Skal ikke avsløre annet enn at FBI er innblandet i den saken. Mickey er også veldig preget av livet bak murene. Vi får vite at han er en ‘ass man’ med forkjærlighet for fargerike damer og at han lever etter mottoet: ‘Smile and the world smile with you, cry and you cry alone’.

Serien griper fatt i deg fra første stund. Det hele slår deg raskt som en veldig dramaaktig serie, men på en veldig solid måte. Man får også en meget interessant handling. Etter hvert blir det også en del action inkorporert i handlingen. Skuespillet til Liev Schreiber and og Jon Voight er strålende og danner den kvaliteten man ønsker av hovedrollefigurene. Schreiber er kald og kjølig og Voight er karismatisk og fargerik. Det hele kan minne litt om Sopranos på mange måter, både fordi Ray har en del likhetstrekk med Tony, men den når ikke helt opp mot Sopranos (som er en av de beste seriene noensinne laget), men Ray Donovan er likevel en serie som står godt på egne bein og fortjener å bli trukket frem som en kvalitetsserie.

Det er en fin karakteroppbygning man får i serien. Gradvis får vi se mer og mer av hva egentlig rollefigurene står for. Når man driver på med å rydde opp etter andre, kan det ofte gå brutalt for seg og vi får også se at våre venner har litt av denne råskapen i seg. Det er med andre ord ikke alt de foretar seg som er helt stuerent. En ting er at de er ufine og utro mot sine livsledsagere, men vi får også se at de kan gjøre ting som er langt verre enn det også. Det kommer også frem at selv om sønn og far har mye mot hverandre, så får vi mildt sagt se at eplet ikke har falt så langt fra stammen.

Det er også tid for noe humor mellom slagene, uten at dette blir en komedie av den grunn. Her kommer humoren av spontane situasjoner som oppstår og noen smarte og morsomme replikker. Dette er med på å live opp den solide dramafealingen i serien. Vi får en fengende historie om svik og lojalitet. Det hele blir også riktig så spennende underveis. Det blir nemlig en salig blanding av trusler fra andre kriminelle, FBI og ellers andre interesser som melder seg på i kampen om oppmerksomheten til Ray og Mickey.

For min del var første episode veldig fengende, men så tar det jo litt tid før man føler man kommer skikkelig under huden på serien. Det virker som det må være slik for å bygge opp en atmosfære og karakterhandling. For meg var det helt på samme måten med eksempelvis superserien ‘True Detective’, som også brukte en del episoder på å bli skikkelig fortrolig med. Nå er ikke Ray Donovan like mørk og fantastisk som ‘True Detective’, men den gjør sine saker såpass solid i et segment som vi har fått mange gode serier i fra før av.

Seriens handling er bra troverdig lagt opp og vi følger livet til Ray Donovan på godt og ondt. Det hele beveger seg raskt mellom sjangere og toner. I det ene øyeblikket får vi bildet av en kjærlig far, mens man i det neste ser man ham når han brekker armen på en tyster. Ray Donovan forsøker å spille med de store og på hans vei er det mange skjær i sjøen. Han forsøker å kontrollert pulverisere all motstand på hans vei uten å skape oppmerksomhet. Det er mange rollefigurer, og i tillegg til Ray blir vi også godt kjent med hele familien hans inkludert hans far.

Det er veldig interessant å få historien om hva som virkelig skjedde rundt Mickey og hvordan han havnet i fengsel. Om sviket og hvordan Mickey fikk skylden for alt. Vi lurer jo også på når vi ser dette om han også kan være uskyldig. Men han er en hardhaus som ikke har skrupler for det meste, så det er ingen tvil om at han er et sort får. Jeg liker også at serien klarer å overraske deg. Rollefigurene har virkelig guts og det gjør at dette blir en veldig fargerik serie. Det er nemlig ikke lett å si hva faren til Ray kan finne på. Det samme gjelder også for Ray, selv om han i begynnelsen kan virke noe mer kontrollert.

Konklusjon
Mot slutten blir det også litt endring i situasjonen i serien. Det er mange overraskelser på lur i hvordan sesongen avrundes. Det som i alle fall er sikkert er at det blir mange tråder som skal snøres sammen og det blir veldig spennende å se hva som skjer. Jeg må si at jeg likte bedre og bedre denne serien som viser seg å være veldig solid i alle ledd. Her er det mye kvalitet i både manus og presentasjon. Det er også en veldig bra helhet i første sesong av Ray Donovan. Man føler at man har vært med på en reise inn i en verden man ikke selv kunne tenkt å del av, men som er svært underholdende å følge. Med andre ord er dette en serie man er sulten på mer av når siste episode i sesongen er overstått.