---

Ingress:

Filmen setter deg i stemning fra første stund. Vi blir med en gutteelever av en prestisjeskole inn i kirken. Det blir innslag av litt sekkepipe før en eldre mann tar ordet. Han forteller at 100 år før i 1859, satt 41 gutter i denne salen og fikk semesterspørsmålet om hva er de fire hjørnesteinene er. Guttene reiser seg og svarer i kor; Tradisjon, heder, disiplin og briljans. Vi får vite at skolen har uteksaminert 51 elever i 1959 og at 3 av 4 av dem gikk til landets fremste universiteter. Med dette har skolen fått stempelet som den beste internatskolen i Amerika. På slutten av denne seansen introduseres den nye underviseren Doktor John Keating (Robin Williams).

Anmeldelse:

Denne filmen viser en helt annen tid enn den jeg vokste opp under. Det er et strikt regime på skolen og et jag etter gode resultater. Foreldrene er ute etter å få igjen for investeringen for sine sønner som skal bli landets fineste hoder med titler som advokater og leger. Elevene hadde stor respekt for læreren og ble musestille når de fikk ferten av at underviseren var i klasserommet. Guttene er vant til den typiske konservative strenge stilen, og blir nærmest sjokkert da de møter en underviseren John Keating som gjør undervisningen på helt andre former enn noen kunne drømme om på 1950-tallet.

Grip dagen
Man vet ikke helt hva som venter deg i denne filmen. Det begynner med dødens alvor og lite rom for moro, men så kommer John Keating å overrasker alle. I Keatins undervisning lærer elevene seg å tenke for seg selv. Han begynner med en leksjon om Carpe Diem som betyr grip dagen. Neste time består i å rive ut et kapittel av læreboken som omhandler det å forstå poesi. Han inspirerer elevene på helt nye måter som gjør at selv de som ikke bryr seg katten om poesi begynner å elske timene hans. Noen av dem begynner å snuse i fortiden til læreren da han gikk på skolen selv og dannet ‘de døde poeters selskap’.

Robin Williams er filmens ubestridte midtpunkt
Robin Williams leverer igjen en herlig rolle. Han gir mye av seg selv her og øser ut av sin helt spesielle karisma. Williams passer med andre ord som hånd i hanske inn i denne filmen. Hans rollefigur er leken, ledig og inspirerer elvene til å ha mer gøy i hverdagen. Det blir ikke mer moro enn man lager selv. Guttene har fortrengt lek, humor og underholdning og derfor blir Mr. Keatin lett deres ynglingslærer da han skjønner hva ungdommen vil ha. Han spøker med dem og viser dem at de kan gjøre med livet sitt hva de vil og ikke hva alle andre krever av dem. Med andre ord setter ham dem fri fra alle stengsler. Det er ikke lett å velge sin retning i livet, og lettere blir det ikke når foreldre velger retningen for sin sønner.

Det er ikke lett å være ung
Dette begynner som en konservativ skolefilm og utvikler seg til litt av en film om å finne seg selv. Vi ser ungdommene famle med sine første eksemplarer av det kvinnelige kjønn selv om slikt finnes eller er er ikke lov på internatskolen deres. Her eksperimenteres det med både røyking og drikking og alt annet som elevene ikke får ta del i. Det man ikke for lov å gjøre er jo ofte det man draes mot i ungdommen. Noen av dem velger å stå opp mot tradisjon og disiplin. Hvis de blir tatt i å gjøre noe galt venter pisken. Filmen viser at det aldri har vært enkelt å være ung.

Konklusjon
Her får man en ungdomsfilm som virkelig engasjerer. Regissøren for filmen heter Peter Weir og har regissert andre solide filmer som Master and Commander (2003), The Truman Show (1998) og Witness (1985). Filmen er godt regissert og er basert på et interessant og bra manus. I forhold til tiden dette ble laget under er dette bra lekent skapt. Det ser ut som om man også har hatt det veldig gøy når man lagde filmen. Skuespillet er veldig bra over hele linjen og replikkene sitter uten å virke unaturlige til tross for at de illustrerer poenger. Vi får servert masse av det man liker på film. Jo mer man kommer inn i filmen, jo bedre liker man den. Det er ikke lett å vite hvor filmen tar veien, og filmen klarer til og med å sjokkere oss innimellom. Slutten er også noe helt eget som setter sitt helt eget preg på det hele. Filmen overbeviser stort og mot slutten trollbant dette meg maksimalt og jeg ønsket bare å applaudere filmen da den rørte noe i sjelen min.