---

Ingress:

Filmen begynner med et sammensurium av stemmer før vi beveger oss opp i skyene. Der befinner et fly seg. På flyet sitter Michael Stone. Han er en selvhjelpsbokforfatter som er på vei til Cincinnati i USA for å holde et seminar om kundeservice. Han tar inn på et hotell og møter ved en tilfeldighet den flotte damen ved navn Lisa. Det kaster ham inn i en dans av følelser for Michael som i bunn og grunn har problemer med omgås andre mennesker.

Anmeldelse:

Jeg er en selverklært Charlie Kaufman-fan. Jeg synes hans filmer er så herlig sære og originale at man nesten ikke finner motstykker innenfor filmverdenen. Han byr på det ypperste man kan avle av filmlek reint manusmessig, og er filmer som ‘Being John Malkovich’, ‘Adaptation’ og ‘Eternal Sunshine of the Spotless Mind’. Dette er også hans andre film som regissør og jeg var derfor veldig spent på hvordan filmen var skrudd sammen. Det første som overrasket meg stort, var at Kaufman faktisk hadde valgt å lage en animasjonsfilm. Men jeg elsker også animasjonsfilmer og Anomalisa er en meget forseggjort en sådan. Filmen ble til som et resultat av en kickstarter-kampanje. Dette ga Kaufman muligens friere tøyler enn noensinne før.

Kaufman første regifilm, ‘Synecdoche, New York’, var en fest, men også litt vel krevende å begi seg ut på. Anomalisa er ikke fullt så krevende og ambisiøs, men det mangler ikke på gjennomføringevne og kunstnerisk utførelse. Animasjonen er såkalt stop-motion animasjon, altså bilde for bilde. Filmen er skapt som en dukkefilm. Dukkene er laget med ansikter oppdelt i soner. Vi kan også se overgangen som en tynn strek mellom sonene enkelte ganger. Dette virker i begynnelsen litt snodig i begynnelsen, men når man først aksepterer at det er slik dette er laget, tenker man ikke over det lenger. Filmen spiller også på dette elementet og gjør poenger ut av det.

Jeg blir oppriktig talt nysgjerrig fra første stund i filmen. Regissør Kaufman bruker flere unike grep for å formidle historien. Det første som møter meg er at alle bortsett fra hovedpersonen er dubbet av samme stemmen. Der jeg først merket det var da Michael Stone ringer hjem til sin familien og så tar en mann telefonen. Da lurte jeg på om han var homofil, men så er det bare det at konen har mannestemme. Dette grepet gjorde meg litt usikker i begynnelsen, men så klarte jeg å vende meg til det og da fløt filmen straks mye bedre.

Det tar litt tid for filmen å komme til poenget. Først tenker jeg at filmen skal grave i fortiden rundt Michael Stones forhold til sin første store kjærlighet som han traff 20 år tidligere og som han plutselig bare stakk av fra, men det sporet brytes raskt i det han treffer Lisa og filmen snur. Hovedpersonen er åpenbart ensom og har en fremmedgjøring og distansering til seg selv og verden rundt ham. Det gjør at han har problemer med å binde seg til mennesker rundt ham. Filmen kan med dette minne litt om Sofia Coppolas ‘Lost in Translation’ som også tar plass på et hotell som i Anomalisa.

Den første tvisten i filmen kommer når Michael Stone møter Lisa. Michael liker Lisa og faller for både stemmen og personligheten hennes. Lisa har lavt selvbilde. Hun har bare hatt en kjæreste og har ikke vært med en mann på 8 år. Det er også et poeng av at Lisa er den eneste stemmen i filmen som er dubbet av en kvinne. Det gjør at Lisa virker enda mer frisk, sensuell og spesiell. Hun og Michael får en fin kjemi sammen og dette gjør Michael og Lisas opphold på hotellet til å bli en stor opplevelse for dem begge.

Begynner som en mer ordinær film, men det er er mer under materie. Dette er som å se en dramafilm bare med dukker. Alt er mye mer virkelighetsnært enn de andre filmene til Kaufman. Filmen har også meget detaljerte og ganske realistiske sett. Anomalisa har en bra beskrivelse av det keitete møtet mellom to mennesker. Vi får til og med en dukkesexscene som fungerer i filmen. Sexscenen føles til og med vakker og sensuell. Men så får vi også en litt rar drøm der jeg tror filmen skal snu igjen. Det gjør at man sitter med en litt undrende følelse gjennom hele filmen. Det er masse referanser, hint og detaljerer i filmen som er helt vanlig i en Kaufman-film. Blant annet er det nærliggende å trekke paralleller til maleriet Mona Lisa, da alle kvinnefjesene ligner på bildet og bærer deler av tittelen i seg. I tillegg bærer hotellet navnet Fregoli, som er navnet på en sykdom der den syke tror at alle mennesker rundt seg er egentlig en og samme person.

Konklusjon
Dette er en veldig sær, småmorsom, mørk og drømmende film. Anomalisa er egenartet og svært vellykket som animasjonseksperiment. Dette er både av interesse for Kaufman-fans og for de som elsker animasjonsfilmer. Animasjon som et kunstuttrykk er brukt på en svært vellykket måte i filmen. Dette føles meget spesielt til å være animasjonsfilm og i så måte er dette et aldri så lite mesterverk. Alt føles overraskende ekte til å være animasjon og man engasjeres veldig i forholdet mellom Michael og Lisa. Filmen er dog ikke for alle, til det er den noe for kunstnerisk, og krever litt analysering.

Likevel tror jeg nok at den treffer bra innenfor målgruppen sin, altså de som vil bli utfordret av filmer litt utenom det vanlige. Og selv om Anomalisa er en film rett i Kaufmansk ånd med flere lag, er den noe enklere i formen enn hans mer ‘tradisjonelle’ filmer. Filmen mange spørsmål som hva det er å være menneske og hva det er å være i livet. Svarene må vi fundere på selv. I mine øyne gjør denne filmen alt riktig og jeg blir underholdt til det fulle. Derfor er dette et aldri så lite mesterverk som bør nytes til det fulle i flere gjennomsyn enn bare ett.