---

Ingress:

Tre unge jenter er på biltur. Da sjåføren stopper på en bensinstasjon, setter en ung mann seg i bilen og kjører avgårde med jentene. Rett før han kjører sprayer han jentene med noe i ansiktet som får dem til å gå i svart. Når de våkner opp, befinner de seg i et lite rom. Med gjevne mellomrom får de besøk av kidnapperen som opptrer i forskjellige personligheter. Det er alt fra en liten jente til en mannlig vaktmester. Jentene forsøker naturligvis å finne ut av en måte å rømme på, men det er lettere sagt enn gjort når de ikke vet hvor de befinner seg og hvem de har med å gjøre...

Anmeldelse:

M. Night Shyamalan var en av mine ynglingsregissører i min ungdom. Jeg elsket ‘Den sjette sansen’ og hadde stor glede av filmer som ‘Unbreakable’, ‘The Village’ og ‘Lady in the Water’. Til felles for de fleste Shyamalan-filmer er at de har et artig konsept som byr på mye underholdning. Det er ofte noe rart som skjer og filmene ligger ofte i kryssingen mellom thriller med små innslag av horror. Og med denne filmen synes jeg Shyamalan er tilbake i godt gammelt slag.

Dette er en psykologisk thriller med et fiffig konsept. Vi følger mannen Kevin som har et tyvetalls ulike personligheter. Digger at man ikke kan vite når han bytter mellom personalighetene. Filmen er Småabsurd når han skifter personligheter og det skaper også litt humor og fryd i det ellers så dystre kidnappingsoppgjøret. Dette er en fascinerende film å følge og vi får også forklart litt av hvordan det fungerer med denne psykiske sykdommen som Kevin har gjennom hans menneskelige psykiater som tar godt vare på alle sine pasienter med lider av dissosiativ identitetsforstyrrelse. Filmen tar opp spørsmål som hvor mye av kroppen som kan påvirkes av hjernen.

Filmen er litt gitt på enkelte områder, men likevel klarer filmen å underholde bra. Det på grunn av et kreativt konsept og en film med flere kule elementer i seg. Liker også hvordan filmen blir mørkere og mørkere gjennom filmen. Du får selvsagt hint om hva som skal komme, men ikke helt hva som venter og i alle fall ikke helt hvordan dette vil ende. Men jeg kan avsløre at filmen mot slutten kan bevege seg litt i X-Files-land og at det ikke blir fullt så hyggelig der som den relativt uskyldige starten på filmen.

Filmen har et imponerende skuespill av James McAvoy. Han klarer denne krevende rollen med stor bravur. Historien i filmen er veldig enkel, men det er mer hva som skjer og stemningen i filmen som gjør dette til en kjempefilm å følge. Det er også et pluss å vite så lite om filmen på forhånd før du ser den. Det er småguffen stemning med skitten estetikk.

Alt blir mer og mer spennende. Mot slutten sitter jeg nesten å klamrer meg til armlenet på stolen. Mye at filmen utspiller seg i samspillet mellom ofrene og kidnapperen. Vi får se hvordan jentene forsøker å komme tettere på de personlighetene som er snillere og lettere å påvirke uten at kidnapperen merker det. Det blir et spill som er lett å tape og som kan få store konsekvenser om rømningsforsøket slår feil.

Konklusjon
Om du liker skrekkfilmer så toucher denne filmen litt innom det som en spesiell kidnappingsthriller. Liker også slutten svært godt med en fiffig detalj som nok vil glede mange M. Night Shyamalan-fans. Jeg ble med andre ord veldig positivt overrasket over denne filmen etter en del filmer der regissøren ikke har klart å engasjere meg. Det gjør denne filmen til litt av en jokerfilm som kanskje vil dele folket, alt etter som hvor interessert du er i det du får. Noen vil kanskje synes dette blir litt voldsomt mot slutten og innimellom litt for rart, men i min bok er dette svært underholdende og en film som gav meg en real filmopplevelse i samme gaten som ‘10 Cloverfield Lane’.