---

Ingress:

Vi skal til det andre halvdel av 1400-tallet. Det er rosenes krig, og Lancaster-familien tilhører den røde rosen, og den hvite rosen tilhører York-familien. Denne spliden skal avgjøre hvem som vil sitte på Englands krone. Alt begynner i det Kong Edward IV blir kronet. Den vanskapte hertugen, Richard av Gloucester, vil hevne seg på sin skjebne og bruker alle midler for å komme til makten og vinne tronen. Vi blir med ham på hans oppdrag som beskrives av sykelig maktbegjær og nett av omfattende ondskap...

Anmeldelse:

Dette er en biografifilm som beskriver Kong Richards den tredjes liv fra rett før han blir konge og ut livet. Filmen er bygget på teaterstykket til William Shakespeare. Filmen er bygget opp som et realt drama. Det blir en del sermonier i handlingen som hører med de kongelige. Det er dog noe teaterstykkepreg over filmen, selv om kulisser og produksjonsdesign er en film virkelig verdig. Men kanskje mest av alt er det litt rart slik folk snakker. Det virker nesten litt overdramatisert og ikke så naturlig til tider.

Rollene blir bra spilt i filmen med den gamle legenden Laurence Olivier i front. Han spiller meget bra som Richard III og er karismatisk nok til å dekke rollen til den motbydelige mannen som ingen liker. Laurence Olivier hadde også selv regien og har laget en meget helhetlig film som ser veldig flott ut hele veien. Fargene er friske og fine i det fargefilmen gjort i technicolor og bildet og fotoet er også med på notene. Filmen er skapt med forseggjorte kulisser og kostymer.

Filmen føles noe tung, men kommer seg mer etterhvert når det skjer mer enn den stillestående begynnelsen. Dette minner tidvis litt om en oppgradert og mer seriøs versjon av den norske filmen Reisen til Julestjernen fra 1976. Dette er en dialogtynget film. Det kan gjøre den noe kjedelig for mange, men til filmens forsvar er dette ganske fornøyelig laget med mye kvalitet i filmskapningen. Shakespearefilmene pleier ofte å være veldig teateraktige og dette er en av de bedre filmene jeg har sett til nå basert på Shakespeare.

Scenene på slagmarken mot slutten er de kuleste og mest minneverdige i filmen. Der får du blant annet se marerittet der døde personer hjemsøker Richard i en drøm, som er en meget stilig utformet scene. Ellers er slutten også meget actionpreget i forhold til resten av filmen. Der får vi se slagscener og der kommer også den ikoniske replikken: ‘My kingdom for a Horse!’, som serveres av Richard III når han vil rømme etter slaget.

Konklusjon
Filmen er svært solid laget i forhold til når den er laget og jeg tar meg selv i å storkose meg med den tekniske kvaliteten på filmen. Om du liker store, eldre klassikere er dette noe du bør forsøke deg på. Filmen er noe tungrodd til tider og bruker litt tid på å komme i gang, men det blir bare pirk for en film som underholder mer og mer utover i filmen. Liker du teater og Shakespeare, er dette virkelig et ‘must’ som en av de aller beste filmproduksjonene av et Shakespeare-stykke. Dette er med andre ord et stort stykke kvalitet i filmen og hvordan den er skrudd sammen.