| Logo
Anmeldelse av Bind meg! Elsk meg! [ ¡Átame! ] - Film (1990)
( + )
Film: ¡Átame! (1990)
Kategori: Familie, Drama, Kriminal, Romantikk
Land: Spania
Regi: Pedro Almodóvar
Spilletid: 111 min
Mediarating: 4 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Bind meg! Elsk meg!
  Beach Reporter
  Qnetwork.com
  James Sanford on Film
  3AW
  Dagbladet
  VG ( Verdens Gang )
  Cinerama.no ( Cinerama )
  Filmfront
  Chicago Sun-Times
  Boulder Weekly
  ColeSmithey.com
  efilmcritic.com
  Filmdagbok.no
  8mm.no
Andre filmdatabaser
  7.9 Rotten Tomatoes - publikum
  7.2 Filmweb.pl
  7 Themoviedb.org
  7 IMDB ( Internet Movie Database )
  6.7 Rotten Tomatoes
  6.5 Filmaffinity.com
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
  Pål
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |



Anmeldelsen:

Syk elskovskomedie i det mørke landskapet

Publisert: [ 21. September 2021 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Ingress:

Ricky er nylig sluppet ut fra et mentalhospital. Det første han gjør når han slipper ut er å kidnappe den unge pornostjernen Marina, som han har hatt en one-night-stand med tidligere. Ricky vil gifte seg med Marina, men hun vil ikke la ham komme tett på henne, så han binder henne fast i hennes leilighet. Dette er en situasjon ingen vil være i og det er ingen vei utenom for Marina som er totalt i Rickys kontroll...

Anmeldelse:

Nylig har jeg sett en del Pedro Almodovar-filmer og nå var tiden kommet for å se ‘Bind meg! Elsk meg!’. Og som vanlig er det vanskelig å forberede seg på hva man får med Almodovar, utenom selve filmmakeriet som er litt lignende. Det hele begynner dog med at vi ser en ung Antonio Banderas, som omtrent er det første man ser i filmen.

Her har Banderas vært behandlet på et mentalsykehus. Han har møte med direktøren og hun sier at det ikke er grunn til å holde ham der mer, har dommeren bestemt. Før han går kysser han den middelaldrende kvinnelige direktøren før han drar derfra. Allerede der skjønner vi at denne rollefiguren er det noe rart med.

Han kidnapper en ung kvinne siden hun ikke ville snakke med ham. Og han ønsker å vinne hennes kjærlighet og tvinge henne til å vise hvilken mann han er slik at hun vil gifte seg med ham. Hun er helt fra seg når hun blir kidnappet. Han prøver å være gentleman, men det er svært voldsomt å både bli kidnappet og så tvunget til å være kjæresten hans. Motivet til Pedro Almodóvar er at 'one night stands' kan være noe som tuller med hodene til folk.

Antonio Banderas spiller bra i filmen og har et røft preg som gjør at han ser ut som en real psycho. Det blir også noen flaue øyeblikk med improvisasjon som da Antonio Banderas later som han spiller gitar og rocker på teateret med en parykk med langt hår på hodet. Ellers er også Victoria Abril god i filmen, har mye sjarme, tilstedeværelse og kjemi med Banderas etter hvert.

Filmen er regissert av Pedro Almodovar og du får innslag av mye friske farger i filmens scenografi og kostymer, noe som er nesten begynt å bli et varemerke for Almodovars filmer. Du får også en delt kul og ukonvensjonelt klippearbeid. Du får noen rare scener i filmen når hovedpersonen har kidnappet henne og tar henne inn på soverommet blir det blir klippet til en musikalscene der en kvinne i rød kjole synger og danser. Det er en veldig mystiskoptimistisk stemningsmusikk i starten, ellers glir ting inn i mer Hitchcock-Psycho-aktig musikk med en tvist som passer bedre for det filmen egentlig dreier seg om.

Det er mange psycho scener i filmen. Særlig når hun blir bindt fast og ikke kan gjøre noe for å slippe unna. Og jo lenger man kommer ut i filmen, jo mer rart blir dette. Med andre ord er dette en film jeg ikke akkurat vil se flere ganger, da den er noe ubehagelig og det hele føles litt feil på mange måter, særlig siden han er mentalt syk og hun er et offer for denne mannen som tvinger seg på henne. Det er en del nakenhet i filmen og en del drøye scener som nok var ganske kontroversielle da filmen kom ut på flere måter, både på nakenhet og på annen vold. Elskovsscenene er hete også, selv om de føles litt feil under omstendighetene.

Konklusjon
Dette er en film med en skikkelig absurd og sjokkerende handling. Alt i alt er dette en ganske syk film som leker litt med deg underveis. I starten liker man ikke rollefiguren til Banderas, men filmskaperen forsøker å få oss til å akseptere det han gjør gjennom filmen, men det er vanskelig å glemme hva som egentlig har skjedd. Slutten er også litt rar og overraskende, og nesten litt for lystig til en slik film å være. Men det er vel kanskje det Almodovar prøvde på også. Å sjokkere og samtidig forsøke å gi deg noe du ikke trodde du skulle oppleve på film.

Det hele er i alle fall godt laget, men filmen er som sagt litt voldsom til tider og er med det blitt en real kultfilm. Men innpakningen er solid filmmessig og Almodovar viser at han kan det å skape stereotype rollefigurer som passer den mørke komedien i filmen. Det er også null moral i filmen, ‘what so ever’. Filmen fungerer både som komedie og drama, men du skal være litt vant til å se slikt for å la deg underholde skikkelig av dette.

Filmkikk.no © Filmkikk 2025

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)