---

Ingress:

Alt følger den gamle gamle medisinprofessoren Isak Borg. Han skal æres av universitetet sitt. Han kommer kjørende sammen med svigerdatteren sin, og på veien stikker de innom barndomshjemmet hans. Der kommer gamle minner om gyldne tider da han plukket markjordbær med de andre barna om sommeren. Men livet har ikke bare gode minner og stunder...

Anmeldelse:

Vi får tegnet et portrett av en eldre mann som har vært professor i medisin. Han er steinrik og er opptatt av at sønnen betaler tilbake lånet sitt. Sønnen som må jobbe seg i hjel for å klare det. Liker dog hvordan filmen forteller litt om den gamle mannens idylliske minner fra en svunnen ungdom. Vi ser en mann som er gammel og begynner å rote og har mange rare opplevelser.

Regien er ved den svenske storregissøren Ingmar Bergman. Han har en imponerende filmportefølje og dette er blant hans mest anerkjente filmer. Filmen er tvers igjennom klassisk. Fotoarbeidet er meget sterkt utført i perfekt sort og hvitt med flotte utsnitt som viser både rollefigurer, natur og bygninger. Når vi kommer ut på landet blir også filmen enda flottere og mer idyllisk i sommerlig bondelandskap.

Filmen er ganske snerten i dialogen og jeg elsker hvordan filmen er fortalt. Det hele er meget godt laget med et avansert manus som gjør at filmen glir inn og ut av drømmer, fortiden og nåtiden. Med det får vi en film som er åpen for mange tolkninger. Det er mye humor i hvordan den gamle pedanten krangler med den eldre tjenestepiken, Frøken Agda. Det er dannet språk der de snakker om hverandre i tredjeperson.

Skuespillet er solid forankret med en sterk rolleprestasjon i front av Victor Sjöström, som også har regissert en rekke filmer i sitt filmvirke også. Men han viser seg også fra sin beste side som skuespiller og leverer i så måte en av sin karrieres mest minneverdige rolle. Og denne rollen er med på å føre filmen fjellstøtt gjennom alt som foregår.

Innholdet er også mye preget av drømmer. Marerittscenen er svært kult utformet der den gamle mannen vandrer rundt i en by med klokker uten visere og menn uten fjes. Og det er ingen snakking i drømmen, lite lyd, og mye småskremmende ting som skjer, som får dette segmentet til å minne litt om en real skrekkfilm. Og i drømmene er døden også et tema. Den føler vi kommer snikende hele veien.

Konklusjon
Filmen fremstår som litt av et mesterverk av en film med veldig mange kule detaljer i seg. Handlingen er interessant og veldig underholdende hele veien. Dette er med andre ord en meget fascinerende film. Dette er fremstilt som en meget kul dramakomedie. Det blir også en diskusjon om det moderne mennesket. Du får er et studium i mennesketyper med svært interessante rollefigurer som liver opp historien. Bergman har med dette laget en meget poetisk film som imponerer på mange plan og som utfordrer den som ser til å finne sin tolkning av hva man egentlig opplever.