---

Ingress:

Vi følger kjærligheten mellom 14 år gamle Annika og og 15-årige Pär. Dette er den første store kjærligheten og deres første steg over i de voksnes verden. Vi merker at det steget koster noe. Det er forventninger til dem fra deres foreldre til hva de skal bli og hvordan deres fremtid skal formes. Men Annika og Pär er først og fremst lykkelig for å ha funnet hverandre, selv om ikke alt er så enkelt som de først hadde forestilt seg…

Anmeldelse:

Filmen begynner med unge menn som lager rare lyder og leker kampsport. Den starten er skikkelig merkelig og man begynner å lure litt på hva filmskaperen har tenkt da han lagde dette i kunstens navn. Og videre utover ser vi at regissøren virkelig eksperimenterer og skaper en film noe utenom det vanlige. Roy Andersson skal ha uttalt at han hentet Inspirasjon til demaskeringen hos de tsjekkiske 60-regissørene Milos Forman, Jiri Menzel og Ewald Schorm, som fremstiller folk som både sant og nakent.

Dette er mesterregissør Roy Anderssons debutfilm, og en film jeg har hatt i hyllen lenge. Er nesten litt redd for å se Anderssons filmer i og med at dette er ynglingsregissøren min, og jeg med det ikke vil bruke opp filmene hans, som jeg bare sparer til spesielle anledninger. Denne gangen så jeg filmen med min kone etter at vi hadde sett ynglingen: Sanger fra andre etasje, som nok må være den filmen jeg har sett mest.

Filmen er skapt på håndholdt kamera. Videre er det mange lange scener og tagninger slik Roy Anderson er spesialist på. Men her er det mer variasjon i klippingen og ikke bare lange tagninger. Kameraet er en blanding mellom nærbilder og der kameraet følger med på hva som skjer. Noe av dialogen er litt snodig Roy Anderssonsk og levert på en måte jeg kjenner igjen fra 2000-tallet med Sanger fra Andre etasje. Situasjonene virker improviserte og stemningen er lett og ledig.

Det er ikke så mye som skjer i filmen, men likevel er det mye detaljer i filmen, men den går veldig rolig frem. Det er mye små klipp av blikk og andre ting som skildrer kjærligheten mellom de unge. Vi føler oss mest som betraktere i filmen og du er flue på veggen og blir en del av selskapet som vi følger. Det er meget kunstneriske kameravinkler når tenåringsgutten kjører på moped. Musikken i filmen er variert i alt fra engelsk rock til fløyte og strengmusikk som passer bra til kjærlighetsscener.

Dette skildrer veldig ung kjærlighet for de to i front. Jentene og guttene i filmen ser svært unge ut, nesten litt for unge for å kysse og kline. Det er noe med dem som gjør at de ser for uskyldige ut. Filmen skildrer tiden fra både guttenes og jentenes verden, så får vi se når de kommer sammen også og da oppstår kjærlighetsgnister. Føles litt forstyrrende å se så unge kjærestepar. Kjærligheten er øm, men dette beveger seg helt på grensen til det usømmelige og særlig siden de to er så unge.

Filmen foregår på svensk tale og jeg så dette med engelsk tekst. Det gjorde at jeg forsto det meste, men det var noen ting som gikk litt forbi i oversettelsen, selv om jeg er passe kjent med svensk språk. Filmen tar litt tid på å komme skikkelig i gang, men når man først kommer under huden på filmen, så sitter dette meget bra. Alt siger meget rolig og pent av gårde i filmen og du glir inn med den lune og sindige atmosfæren i filmen. Det virker som om kameraet leker med innholdet. En del av klippet og fotoarbeidet er svært solid i filmen og mesterlig utført.

Dette er en film som skiller seg ut i mengden. Den skildrer forskjellige svenske samfunnslag og dette minner nesten litt om første episode av Uti Vår hage to om svenskene. Fordi de har mange rare skikker, sanger, leker og vitser som virker ganske fjernt på oss nordmenn. Men på en annen side er det litt eksotisk å se hvordan søta bror en gang oppførte seg. Det er moro å se den rare ungdommen som ser litt tomsete ut i all sin usikkerhet og forsøk på være tøff og kul. Det er mye røyking i filmen blant de unge, håret er ofte langt eller krøllete og klærne oser av 1970-tall.

Konklusjon
Dette er en god 1970-tallsnostalgi i en tid der Sverige var mer uskyldig enn i dag. Filmen skildrer både livet i byen og på landsbygden. I starten er vi litt i tåken i filmen, men jo mer man ser jo tettere kommer vi på hovedpersonene og hva som egentlig foregår. Det blir en god del dramatikk mot slutten der en av fedrene blir meldt savnet og mulig druknet. Slutten er ganske annerledes enn det man tror.

Det er ikke mye historie i filmen og dette blir mer skildringer av kjærlighet enn en film med skikkelig plot. Om du forventer mye handling er dette ikke filmen for deg, da kan du se noe helt annet og gjerne heller en spenningsfilm fra Hollywood, men dette føles mye mer kunstnerisk og har en flott og leken måte å fortelle den unge kjærlighetshistorien på. Det blir ingen skikkelig konklusjon og du får litt av en oppbruddsstemning. Med andre ord vet du ikke helt hva du får i denne overraskende filmen.