Året er 1776 og Amerika står overfor en uavhengighetskrig mot britene. Der treffer vi enkemannen Benjamin Martin. Han er krigsveteranen som lever sammen med sine syv barn i Sør-Carolina, som er en britisk koloni. Men det er et ulmende opprør mot britene på gang. Selv om Benjamin ikke ønsker krig, og gjør hva han kan for å unngå den, så blir han tvunget med i krigen da en av hans barn dør av et britisk våpen og en annen eldre sønn som står i fare for å bli hengt. Dette tar patrioten frem i Benjamin Martin som får en feide med den nådeløse britiske oberst Tavington. Vi blir vitne til den amerikanske uavhengighetskrigen og hvordan den påvirker familiene den berørte…

Regien er ved selveste Roland Emmerich. Det er den tyske filmregissøren som var en av mine tenåringsynglinger med Independence Day som selveste rosinen i pølsen. Patrioten viser litt av Emmerichs forsøk på flere sjangre enn bare popcornunderholdning, selv om dette også prøver seg på en folkelig film heller en reinspikka realisme. Det er vanskelig å sette denne filmen opp mot filmer som Independence Day, 2012 og The Day After Tomorrow, men etter å ha nylig sett hele den bøtteballeten, så synes jeg denne filmen klarer seg ganske greit og er blant Emmerichs beste filmer, selv om Independence Day er noe mer typisk og traff en større nerve i tiden den kom.

Filmen er flott fotografert og effektene er gode, men manuset har mer å gå på. Filmen er bygget opp som et realt krigsdrama. Dette er både en krigsfilm og en film der følelser som hevn og mot tar overhånd mer enn selve krigen. Det er dog en god del klisjepregede deler av manuset. Det er dog en del blod i filmen og noen grove scener, men de aller verste voldsskildringene er vinklet slik at ikke den groveste volden synes like godt. Skuespillet er greit utført med to generasjoner skuespillere som var hot på den tiden filmen kom ut på. Heath Ledger og Mel Gibson er to stødige skuespillere å basere filmen på. De leverer det showet man forventer av dem og fremstår som helter som gjør alt for familien sin.

Mel Gibson er ikke helt ukjent med slike filmer, og det viste han til gangs med BraveHeart. Men der Braveheart ble en superklassiker og balanserte på rett side av knivseggen hele veien, kan dette bli litt mye til tider. Noen ganger føler jeg at klisjeene tar overhånd. Det blir for mye gale-Matias som at en mann tar ut 20 soldater nesten alene. Det elementet er greit actionmessig og i underholdningsøyemed, men gjør at troverdigheten dras noe ut av blandingen. Med andre ord blir ikke dette den krigsfilmen man forventer i møte med de andre krigsfilmene som er mer tro mot sjangeren og ikke lar hevnen ta like mye part i filmen.

Filmen rører rundt dype følelser som kjærlighet, familie og hevn. Man verner om de man har kjær og familien står sammen, men når krigen kommer så tett på som dette er det ikke nok uansett hva man gjør. Det får denne familien virkelig erfare. Dette skildrer ondskap og hevn side om side. Vi har en høytstående oberst som ikke viser noe nåde mot noen, selv ikke sine egne soldater. Filmen viser også barn som dør uten noen nåde og helt unødvendig. Og slike scener skal bygge opp under hatet som da følger.

Føler filmen blir litt for mye følelser og ondskap, side om side. Dette er godt laget, men det mangler det siste lille ekstra for å virkelig skulle klare å selge inn historien hele veien. Filmen prøver å røre noe i meg, men den klarer ikke helt å balansere hele følelsesregisteret helt rett til en hver tid. Filmen er heller ikke nådig i fremstillingen av britene som den pureste ondskap, nesten som de skulle være nazister, imens amerikanerne er heltene som skal frigi sitt land. Dette virker kanskje litt vel simpelt og lite helhetlig.

Konklusjon
Fotoet er meget godt i filmen og effektene er også med på laget. Derimot kunne nok manuset og historien vært mer gjennomarbeidet. Likevel er dette langt i fra noen dårlig film og klarer å engasjere noe i meg, selv om fremstillingene av partene er noe simplifiserte. Vi kjenner igjen at dette er en Roland Emmerich-film. Filmen gir deg mye action og noe brutalitet med på kjøpet. Dette skildrer krig, men blir nesten mer popcornaktig enn det hadde trengt å være.

Med andre ord blir ikke dette den krigsfilmen jeg først ville antatt det ville bli. På den annen side er dette jo en Emmerich-film, og da stiller dette seg i at annet lys. Fordi han har aldri strebet etter realisme i sine filmer. Jeg synes filmen fortjener en god firer på terningen og en anbefaling om man liker mer enkel underholdning og action mer enn typisk krigsfilm. Det er en del spenning og oppgjør mot slutten som er bra underholdende. Det gjør at filmen leverer noe av varene for en nesten tre timers lang affære som ikke føltes så lang.