---

Ingress:

Når S.H.I.E.L.D. blir angrepet fra egne rekker, blir det vanskelig for Captain America å vite hvem han kan stole på. Ikke bare må han rydde opp i egne rekker, en farlig fiende oppstår også fra asken.

Anmeldelse:

Tegneserien om Captain America stammer tilbake til 1941 fra Timely Comics, forgjengeren til Marvel. Konteksten var da i stor grad andre verdenskrig og superhelten kjempet ofte mot den tyske makten.

Dette ble jo også grobunnen til den første samtidsfilmen, Captain America – The First Avenger (2011). Men dette er på ingen måte et særtilfelle at helten går over til film, siden sekstitallet er det blitt laget flere TV-serier og spillefilmer.

Jeg syns at forgjengeren til Winter Soldier var noenlunde sparsommelig. Effektmessig var det hele nydelig, noe også denne er, men tonen ble aldri riktig for meg. Captain America ble for pronasjonalistisk, moralistisk og skoleflink for min smak.

Karakteren fikk dybde først i The Avengers (2012) hvor han ble ironisert og lekt med, mye takket være Robert Downey Jrs Iron Man. Når man trakk frem stereotypiene og de åpenbare særegenhetene, kunne man endelig godta karakteren for den han var.

Og nå har vi endt opp med en utgivelse som er langt over forventningene for min del. Marvels univers fortsetter å spinne videre med innhoppende replikker som henviser til andre superhelter i samme verden. Jeg liker det og den måten regissørbrødrene Russo skaper en følelse av helhet og sammenheng blant flere av superheltfilmene.

Dette er absolutt en utgivelse som vil imponere. Det er tydelig at mye penger er satt inn og vi har endt opp med effekter som virkelig blåser. Ikke alt er data heller, mye ledsages av tradisjonelle stunts og bilvelter. Tempoet er nydelig og kameravinklene gir gode overblikk.

Superhelten virker også mer sårbar. Han er jo sterkere enn det gjennomsnittlige, men han kan skades. Den reflekterende og moralske delen av ham fungerer også. Jeg opplever hovedpersonen Steve Rogers som genuin og likandes. Komplimenterende blir det også når han får hjelp fra «ordinære» mennesker og hvordan han er avhengig av dem.

Handlingsmessig er dette en blanding av klassisk konspirasjon adaptert inn i det moderne overvåkingssamfunnet. Det fungerer. Kanskje ikke med noen stor reflekterende kraft, men det gir nok hold til å være noe intelligent.

Selve skurken er også utfordrende og stilig designet. Tenk Assasins Creed bare med noen heftige detaljer. Vi får dermed et solid motsetningsforhold mellom skurk og helt.

Russo som regissører gjør det meste riktig. De har dermed lagt listen for neste film i rekken. En unik skurk, flotte effekter og en likandes helt. Hva mer kan man forvente?