( + )

Vi følger de to brødrene Tommy og Brendan som er del av en splittet familie. Tommy kommer nå tilbake til hjembyen. Både Tommy og broren har trent kampsport med faren da de var yngre, men farnes alkoholmisbruk gjorde at familien gikk i oppløsning. Nå er faren tørrlagt og vil trene Tommy for å være med i en MMA-turnering. Den samme turneringen tenker også broren Brendan å delta i. Det er en stor sum i premiepott og Brendan trenger sårt penger. Det gjør at de to brødrene møtes igjen og ripper opp i vonde sår fra familiefortiden deres…

Filmen begynner veldig nedpå, der en ung mann kommer på hjemlige trakter og har med en brennevinsflaske til faren sin. Men faren har sluttet å drikke og det liker ikke sønnen, som åpenbart er alkoholisert selv. Like etter får vi se hva Tommy er kapabel til i scenen når Tommy kommer inn på et kampsportgym. Der får han prøve seg mot mesteren der og ender opp med å grisebanke ham er en scene som sitter. Det er da vi skjønner hvem Tommy er og hvilket talent han har bak all alkoholen.

Dette hørtes ut som en simpel actionsportfilm om en MMA-turnering. Dette minner på coveret og når man leser litt om filmen som en film som kunne vært spilt av Van Damme eller lignende, men filmen har mer under panseret enn du først aner. Med andre ord har filmen mye å spille på og er et realt sosialdrama om en splittet familie som har arr fra sønnenes oppvekst med en alkoholisert far som ødelagte familien totalt. Nå har faren lagt alkoholen på hyllen og prøver å skape forsoning med sine sønner, men det er ikke lett for Brendan å forholde seg til faren, når han har sin egen familie å ta hånd om, og har bare vonde minner fra faren.

Regien er ved Gavin O'Connor og dette er lett hans beste film i karrieren. Her stemmer alt for Gavin. Regien er svært gjennomarbeidet i filmen og dette er glimrende fortalt. Fotoet er godt skutt av Masanobu Takayanagi, som bruker håndholdt kamera og fotoet har et friskt preg over seg. Det er et levende foto som passer som hånd i hanske med dramaet i filmen som har hovedvekten. Actionscenene kommer innimellom og består av MMA-scener som er meget kult utført, men dette er veldig nedpå og aser oss ikke opp i starten, slik vi er vant med i slike turneringsfilmer, selv om den klassiske 'fealingen' kommer mer og mer snikende etter hvert og vi får vår dose med kule kamper. Liker at bakhistorien blir viet mest tid i filmen og turningen kommer mer i andre rekke. Det er motsatt av slik det er i turningsfilmer til vanlig.

Konklusjon
Warrior skiller seg bra ut i mengden av turneringsfilmer. Skuespillerprestasjonene er av ypperste klasse. I front for filmen treffer vi trekløveret Tom Hardy, Joel Edgerton og Nick Nolte. Hardy og Nolte har vist flere ganger at de er en slik film verdig og har det inne å prege filmer, men Joel Edgerton viser også at det bor mye i ham. Manuset i filmen er dønn solid. Dette har mye å spille på. Dette føles litt som en slags moderne versjon av Rocky, bare at dette står helt på egne bein. Actionen i filmen har brutal vold og virker også veldig troverdig utført. Liker også hvordan de to forskjellige brødrene bruker sine styrker i ringen, den ene bruker kløkt og den andre rå kraft. Scenene mot slutten gjør filmen til litt av en kul film å se og noe av det beste jeg har sett av slike MMA-turneringsfilmer. Du får med andre ord valuta for pengene i den siste delen om du er ute etter rå action. Det er med andre ord ikke lett å si hvor dette helt vil ende.

[ Filmen kan sees med abonnement på Viaplay ]