---

Ingress:

Nattrytterne er en svensk TV-serie i sjangeren drama/thriller, fordelt på åtte episoder. Serien har et fritt manus som baserer seg på historien som virkelig skjedde bak kulissene ved et kjent ridesenter i Sverige på 1990 tallet. Alt utvikler seg til en omfattende overgrepskandale.

Anmeldelse:

Vi følger et knippe unge jenter som alle har fått en tøff start på livet, de er sårbare og felles for alle er at de ikke har foreldre som kan stille opp for de. De lar seg derfor friste av det forlokkende tilbudet der en mann har bygget opp et ridesenter og basert seg på visjonene om at unge, sårbare jenter får komme dit som en ny start i livet. Et sted å være og ikke minst- lære seg konkurranseridning.

Dessverre blir dette så langt fra virkeligheten som man kan tenke seg. Det viser seg raskt at eieren og treneren på rideskolen har en så mørk side at det blir langt fra en ny start for de unge jentene.

Serien skildrer nemlig det mørkeste av det mørke. Det er vondt og brutalt å se på men samtidig troverdig og et særlig viktig bidrag rundt et stadig voksende aktuelt samfunnsproblem.

Serieskaperne fremstiller en dyster virkelighet men den skildrer mekanismene som foregår i en slik sak fremragende bra! Hvorfor handler man til det beste for overgriper og ikke for seg selv eller venninnene sine? Hvorfor forteller man ikke sannheten når man har en mulighet? Hvordan virker alt dette inn på ens egen oppfatning av situasjonen? Dette får serien utrolig bra til å svare på. For meg som har kjennskap til denne tematikken vil jeg oppfordre alle som jobber med dette på fagnivå til å se serien. Selv om det gjør vondt, så har serien en opplysende effekt fra innsiden i slike saker.

Jeg tenker at man bør vite litt om temaet for å ha effekt av å se serien. Den er ikke for alle. Å bevitne unge mennesker som utsettes for systematisk overgrep er ikke for alle men det som slo meg ved denne serien var hvor godt de psykologiske aspektene er skildret. Hele stemningen er utelukkende mørk, tung og det sentreres en nerve og spenning til en hver tid rundt ridesenterbestyreren. Blir han tatt? Om jentene slapp unna, hvordan vil de mestre livet etterpå? Du vet aldri om dette vil ende godt. Det får fram en frustrasjon i meg som ser på.

Det som overrasket meg mest med serien er å se hvordan vondskap avlet vondskap og vold avlet vold. Hvordan det ble tydelig at noen mennesker aldri evner å endre seg, helt til dødens dag.

Skuespilleren Jonas Karlsson som spiller hovedrollen og overgriperen, utfyller rollen på en måte som gjør at man blir redd, skremt, sint og nesten desperat. Vi opplever han som svært kynisk. Karlssons hovedrolle gir filmen en tydelig beretning om hvilken forferdelig og umenneskelig situasjon unge overgrepsutsatte jenter befinner seg i.

Men jentene er livssterke og de kjemper når og der de må. Jeg får en veldig medfølelse med dem og jeg blir oppriktig imponert over dem. Serien belyser svært viktige aspekter ved en tematikk som berører mange samfunnsinstanser, enkeltpersoner og familier.

Det som gikk mest inn på meg, er at overgriperen og rideskoleeieren som selv har to døtre, som også blir ofre for farens ugjerninger. Tross dette er han aldri i nærheten av å innrømme feil eller tilståelser i noen grad. Han er manipulerende og iskald hele veien. Vet nøyaktig hvordan å komme seg ut fra en hver knipe eller mistanke. Tar i liten grad hensyn til egen familie, kone og døtre som på sitt vis blir inkludert i overgrepskandalen. Han gir uttrykk for at han vet at han har påført også dem mye smerte og skade men uten vilje til å endre på noe. Det sterkeste øyeblikket likevel for meg i serien er når rideskoleeieren og familiefaren blir alvorlig syk og raskt døende. Når hans eldste datter hører dette ringer hun faren i et siste forsøk på å forsone seg med ham. Helt hvordan dette går skal jeg ikke avsløre, men dette gikk dypt inn på meg.

Konklusjon
Dette oppleves derfor ekstremt sterkt og man blir dypt berørt. Man kjenner også på sorg og en tristhet. Et sterkt ønske om en verden som var mindre brutal. Dessverre er ikke det som skildres i denne serien unikt men det at man så tydelig ser at all skyld ligger hos overgriperen, en mann som er fylt av destruktivitet og som overfører den på uskyldige og som dermed bærer skylden de aldri burde båret på gir meg som seer en viktig forståelse av denne tematikken. Budskapet er slik det alltid er i slike saker at ofrene er helt uten skyld i det som skjedde dem. Det er en alvorlig tematikk men som samtidig forteller om virkeligheten slik den faktisk ofte er. Serien pynter ikke på sannheten i noe ledd og det oppleves gjennomført mørkt og vondt.

[ Serien kan streames på tv2play i skrivende stund ]