| Logo
Kino-anmeldelse av Kingdom of the Planet of the Apes - Film (2024)
( - )
Film: Kingdom of the Planet of the Apes (2024)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Eventyr Spenning Action
Land: USA
Regi: Wes Ball
Spilletid: 145 min
Datoer:
| 2024-05-08 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.4 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Kingdom of the Planet of the Apes
  Heyuguys.com
-   Filmkikk.no
  RogerEbert.com
  Filmkikk nr 2
  Soundvenue.com
  Filmz.dk
  Vielskerserier.dk
  Arkaden.dk
  Ekko ( Filmmagasinet Ekko )
  NRK P3 - Filmpolitiet
  Nextbestpicture.com
  Filmparadiset.se
  Kulturbloggen.com
  Cinetaste.se
  Moviezine.se
  Comicbook.com
  Gamereactor.no
  Slashfilm.com
  Digitalspy.com
  Screenrant.com
  IGN.com
  Joblo.com
  Gamereactor.se
  Collider.com
  Cinemablend.com
  Kinosaur.dk
  Stavanger Aftenblad ( Aftenbladet.no )
  Adressa ( Adressavisen )
  Cinema ( Cine.no )
  Borsen.dk (Børsen)
  Politiken ( Politiken (Danmark) )
  Moovy.dk
  The Guardian
  Denofgeek.com
  Kinomagasinet ( KinoMagasinet )
  slantmagazine.com
  FilmMagasinet
  BBC
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
-   Tore
  Torstein
+   Oliver
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2025-01-20] - Et visuelt monster av en film. av Torstein



Anmeldelsen:

Ape-Dynastiet underholder stort!

Publisert: [ 8. Mai 2024 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Ingress:

Det har gått flere hundre år og nye generasjoner har kommet til etter at apenes store leder mot menneskene, Caesar, levde og virket. Nye apesamfunn har vokst frem, og nå er det menneskene selv som lever i skyggen etter å nesten ha utryddet seg selv grunnet et virus. Men også apestammer står i opposisjon til hverandre, og når den unge apen Noa og hans klan blir tatt av apelederen Proximus Caesar, starter jakten på både menneskenes teknologi, og kampen for å overleve. 

Anmeldelse:

Ting er med andre ord snudd på hodet mellom apene og menneskene, etter den voldsomme og mektige Planet of the Apes-trilogien som kom mellom 2011 og 2017. Nå er det menneskene som er underlegne og som må klare seg alene.

Noa og hans nye allierte i den enslige orangutangen Raka møter på unge Mae (Freya Allan) som synes å ha kommet bort fra sin menneskeklan og som vil mye av det samme som Noa og Raka, nemlig stoppe Proximus Caesar. 

Altså… undertegnede var litt skeptisk til å igjen vende tilbake til apenes planet, for den nevnte trilogien står svært høyt på filmhimmelen hos ham, som noe av den mest underholdende og kvalitetstunge filmserien fra Hollywood i nyere tid.

I regi av Wes Ball, mest kjent for Maze Runner-filmene, blir vi likevel veldig fort minnet på hvorfor man elsket historiene om Caesar og de andre apene. Også Kingdom… oser nemlig av et så høyt filmteknisk nivå, at filmen er en fryd for øyne og ører, fra start til slutt. 

Man merker til og med at teknologien har kommet enda lenger på bare noen få år, for nå er det virkelig tilnærmet umulig å se hva som er ekte, CGI, motion capture, og/eller en blanding, av det man ser visuelt. Og selv om hjernen vår ofte vet at den ser noe ikke-reelt, sliter man like fullt med å akseptere at det ikke er ekte det man ser. Såpass langt har filmmediet her altså kommet!

Det som også gjorde den første trilogien til noe mer enn bare teknisk bravur, var varmen, de emosjonelle koblingene mellom både menneskene og apene, samt ikke minst personligheten til karakterene.

Igjen er det fascinerende å se hvor særegne spesielt hovedkarakterene er, med flere trekk, egenskaper og mer personlighet enn det de fleste menneskekarakterene har. I tillegg kommer et knallbra stemmeskuespill oppå toppen her, i måten apene snakker på. 

Tematisk er historien fremdeles enkel og nokså rett frem. Fraksjoner og rivalisering preger historien, og hvor ondskap, hevn og kampen for å overleve er drivkraften både blant apene og menneskene. Men slik historien også ikke akkurat er den dypeste og mest kompliserte i eksempelvis Avatar-filmene, er det liksom likevel mer enn nok, på et fascinerende vis. Man blir så revet med av dramatikken, relasjonene og eskaleringen i intensiteten og kampene, at de narrative hjulene like fullt går stødig som bare dét. 

Enkeltcener er dessuten så sterke, heftige og hakeslepp styggvakre i alle sine komposisjoner, CGI- og motion capture-bruk, at det føles umulig ikke å bli revet sterkt med.

Dette ape-dynastiet klarer med andre ord å engasjere mer enn hva svært mye annet av menneskelige rivaliseringer gjør på film, og underveis blir man (heldigvis) også tvunget inn i tankerekker som berører alt i fra klima- og ressursspørsmål, via elementære menneskelige (og nå apenes) verdier, til fremtidsvisjoner rundt overlevelse og det å eksistere side om side med andre arter. 

Kingdom of the Planet of the Apes er heldigvis minst like sterk som forgjengerne og har en både emosjonell og audiovisuell slagkraft som gjør filmen til en heidundrende kinoopplevelse. Her lukter det Oscar-nominasjon lang vei på det tekniske, mens måten dette overfører tunge, tematiske og emosjonelt sterke scener på, gir oss dette fantastiske underholdende preget. I denne filmen får vi eksempelvis se en skikkelig rå badguy (bad-ape?!) og en småvittig gammel orangutang som bringer frem både smil og litt frykt i oss. Til slutt er det noe med at filmen også føles ekstra sterk grunnet situasjonen i verden akkurat nå, hvor vi aldri kan bli minnet sterkt og ofte nok på hva verdiene våre er, og bør være. Det er ikke ofte undertegnede ønsker seg en oppfølger, men fortsettelsen på historien om Noa og de andre apene, vil han se mer av!

(Foto/Copyright: The Walt Disney Company Nordic)

Filmkikk.no © Filmkikk 2025

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)