---

Ingress:

Filmen åpner med et amerikansk nattoppdrag under Koreakrigen. Der blir noen amerikanske soldater tatt til fange. De blir borte i noen dager og kommer tilbake med en beretning om at soldaten Raymond Shaw skal ha tatt ut en hel tropp av fiendens soldater og mottok æresmedalje for det. Denne historien er dog falsk og det viser seg at flere soldater i USA har lidd samme skjebne som de som ble fanget. Det viser seg at kommunister står bak å ha hjernevasket dem. Noen år senere følger vi to soldater der en tikkende bombe står foran et stort attentat imens den andre soldaten prøver å stoppe den hjernevaskede soldaten fra å drepe en presidentkandidat…

Anmeldelse:

Vi vet mer enn de andre i filmen, og vi får tidlig vite hvordan ting henger sammen og vet at soldatene ble lurt i et bakholdsangrep. Flere soldater har det samme marerittet. Det handler om sovjetere og kineserne og at noen blir programmert til å drepe. Vi vet også at Raymond Shaw er svært dårlig likt av de andre soldatene i troppen hans. Vi identifiserer oss med i filmen er Ben Marco i Frank Sinatras skikkelse. Han skal prøve å hindre Shaw fra å gjøre noe dumt, og har selv blitt indoktrinert med en setning om at Shaw er en bra mann og reddet troppen. Raymond på sin side har et veldig dårlig forhold til sin mor siden hun ødela for Raymonds forhold til datteren til erkefienden hennes, Jordan. Raymond gjør mye rart som Raymond ikke er klar over selv, og det skremmer Ben Marco.

Filmen er basert på boken med samme navn som filmen, skrevet av Richard Condon i 1959. En ‘Manchurian Candidate’ betyr en politiker som er blitt kontrollert av fienden som en maroinettdukke for dem. Dette er en psykologisk thriller som har vært litt omdiskutert. Det fordi den skal ha bli sterkt knyttet til Kennedy-mordet, særlig med tanke på spekulasjoner om at Lee Harvey Oswald kunne vært programmert på samme måte som Raymond Shaw. Det gjorde at hovedrolleskuespiller, Frank Sinatra, kjøpte opp rettighetene og holdt filmen unna utgivelsen fra til 1988. Filmen nører oppunder rundt den overdrevne kommunistparanoiaen som regjerte i USA på den tiden filmen var ny og i mange tiår etterpå. Filmen er fremdeles aktuell med tanke på at amerikansk politikk gjentar seg og noen politikertyper ligner på de som fremdeles er aktive.

Regien er ved John Frankenheimer, er en dyktig regissør som jeg har sett noen filmer av. Blant annet Ronin fra 1998 med Robert De Niro og Jean Reno. The Mancurian er en stor klassiker og en meget solid film, selv om den urealistiske programmeringen av mordere føles litt rart. Det at noen kan bli en snikmorder uten å vite det er en snedig tanke, men mer oppspinn enn sannhet. Med andre ord byr dette på en hel del politiske konspirasjoner som mange trodde på under denne tiden. Og det er fremdeles mye rart folk tror på forskjellige steder med ledere som kontrollerer folket og manipulerer frem at løgner blir sannheter. Skuespillet er godt levert av Frank Sinatra, Laurence Harvey, Angela Lansbury og Janet Leigh (Psycho).

Konklusjon
Det bygges opp hele veien mot at Raymond Shaw skal drepe presidenten, så gjenstår det å se hva som blir utgangen på denne spennende politiske thriller fra en svunnen tid. Slutten er i alle fall sitrende spennende og vi får en solid slutt på det hele. Filmen stiller også spørsmål rundt Ben Marco om hva egentlig han er kapabel til og er han også programmert? Det gjør at dette fremstår som en real klassiker. Filmen er moderne utformet til å være laget på starten av 1960-tallet. Den har selvsagt litt lavt tempo og kan nok for noen virke litt tung, men om du først får med deg detaljene, så er dette en kjempefilm som får en til å tenke. Men det den ikke har i tempo tar den igjen i politisk satire og et stykke kald krigs nostalgi, som igjen er blitt aktuelt. Det er også noen kule øyeblikk i det ruter dame dukker opp, som er med i den norske tittelen: ‘Ruterdame dreper’. Regien er også meget solid av Frankenheimer. Fotoet er også fikst med mye kule kameravinkler med fokus på nærbilde av ansikter med handlingen litt i bakgrunnen.