---

Ingress:

Vi skal til storbyen London i år 1888. Etter at en del mystiske drap på prostituerte unge kvinner tar plass, blir Scotland Yard blandet inn i saken. Scotland Yards inspektør Frederick Abberline blir satt på saken om å etterforske drapene som har skjedd i Whitechapel-distriktet. En seriemorder ser ut til å gå løs og saken omtales som Ripper-saken. Abberline gjør sitt beste for å komme til bunns i saken, men etter hvert peker spor mot at det kan være fornemme herrer innblandet i saken. Det gjenstår å se om Jack The Ripper gjør noen feilsteg så han fanges…

Anmeldelse:

Filmen begynner med en fet mørk og rødgylden himmel over London. Akkurat som om London skulle vært en smeltedigel. Videre beveger vi oss ned i avgrunnen i London der de prostituerte vanker i mengder. Der treffer vi Mary som blir antastet av en herremann som spretter opp knappene i kjolen hennes. Deretter ser vi ikke hva som skjer videre der, men neste dag er hun helt hel og vasker klær sammen med en gjeng andre jenter. Den neste kvelden får vi se et omriss av en sortkledd mann med kappe som trekker en ung kvinne inn i et smug og knivstikker henne til hun ikke skriker lenger.

Manuset er er basert på en tegneserie skrevet av Alan Moore om den svært så beryktede Jack the Ripper. Det var en seriemorder som herjet i noen måneder og drepte en del unge kvinner. Tegneserien har også en konspirasjonsdel som filmen også nærer av. Med andre ord har filmen en del å spille på og har et mysterium rundt som danner spenningsgrunnlaget for filmen. Det hele er nok aller best om du vet minst mulig om Jack the Ripper på forhånd. Derfor skal ikke jeg belære deg inn fakta eller andre plottdetaljer fra filmen som ødelegger moroa for deg.

Stemningen er drømmende dyster og fanger London som del av syndens bule der prostituerte ble brukt over en lav sko og alle kunne slippe unna med det meste om man hadde de rette kontaktene eller om man var smart nok til å legge igjen ingen fellende spor ettersom datidens etterforsningsteknikker ikke akkurat hadde så mye å by på annet enn blod, stikk-knivspor, fingeravtrykk, vitner som ser deg eller bli tatt på fersk gjerning av en politimann. Filmen viser også en tenkt Jack The Ripper som skjuler seg godt bak maske, kappe og mørke klær. Samtidig opererer han i små og mørke bakgater og så forsvinner han like raskt som han dukket opp.

Regien blir levert av Albert og Allen Hughes, som nok er mest kjent for å filmer som Dead Presidents og Menace II Society, før denne. Menace II Society er en skikkelig klassiker fra det afroamerikanske miljøet og var regissørbrødrenes debutfilm. Da er From Hell en helt annen film både visuelt og ellers i oppbyggingen. Dette er en psykologisk thriller med noen grøsserelementer og et kriminalmysterium i bunn.

I hovedrollen treffer vi Johnny Depp, som var heit i karrieren sin på tidspunktet filmen kom ut. Det samme kan sies om velldreide Heather Graham, som hadde sin beste filmår i denne perioden, og spiller den kvinnelige hovedrollen som Mary. I andre roller treffer vi Ian Holm fra Alien og Ringenes Herre, Jason Flemyng fra Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Robbie Coltrane (best kjent for Gygrid fra Harry Potter-filmene).

Fotoet i filmen er ganske gjennomført mørkt og med rødfarger som går igjen som en kontrast i både blod, kapper og andre rødbrune farger i rekvisitter og scenografien. Det er mange kule scener med sorte hester, svart hestevogner og en mørkkledde kusker. Føler det gir mye tilbake til tidsperioden med slike ‘hestedrosjer’ med hesteskoklikkingen som kommer møtende mot oss i lydbildet sammen med den trykkende stemningsmusikken.

Konklusjon
Filmen starter utrolig bra og har et flott visuelt preg over seg. Det hele appellerer til meg, men likevel mangler filmen det siste lille ekstra. Noe som kunne fått dette til å bli en sann klassiker. Fordi det mangler ikke på kvalitet, og filmen har godt skuespill, men mangler nok litt nerve opp i alt det mørke og dystre. Filmen tar seg også en del friheter forhold til fakta i Jack the Ripper-saken, med både hvordan det går med rollefigurer og konspirasjonen.

Føler nok filmen går seg noe bort i for mange detaljer og føles noe langsom i midtpartiet. Jeg liker grøsserpartiene, men det kunne med fordel vært mer grøss og fokus på Jack The Ripper enn det som er tilfelle i filmen. Skjønner selvsagt at det er politiets side som står i fokus i tillegg er mysteriet er noe skrudd noe til. Det gjør at filmen mangler litt brodd opp i all den gode ‘dramaviben’ som filmen har mest av.

Fortellerteknikken er noe omstendelig til tider og det blir mye fokus på nærbilder. Jeg synes momentet at vi ikke får se hvem Jack the Ripper er litt kult. Filmen blir også for traust i lengden og det gjør at den mister meg litt underveis. Det er dog nok av blod og gørr i filmen til å være en Hollywood A-film, men filmen står dessverre ikke hele distansen, og det er litt synd fordi det visuelle er på plass og med en bedre filmfortelling kunne dette blitt en kjempefilm.

Det største ankepunktet for filmen er at den blir for stillestående og uten det store drivet. Jeg synes heller ikke at selv Johnny Depp blir brukt på riktig måte i filmen og han får litt for lite spotlight. Jeg undres også litt over at rollefigurene nærmest ikke settes skikkelig i fokus, ei heller Jack the Ripper. Med det i mentet klarer jeg ikke å rulle mer enn en firer på terningen, og fireren kommer på grunn av at det visuelle er på et høyt plan og føles bra gjennomført, så er det bare litt synd at resten blir litt kjedelig til tider.