---

Ingress:

Vi skal tilbake til Aquaman som er kongen av Atlantis. Alt går bra med ham og familien hans til Black Manta dukker opp og gjør tilværelsen sur for Aquaman ved å bruke de onde kreftene til den såkalte Svartforken. Black Manta gjør dette for å hevne seg på Aquaman for farens død. Han blir ansvarlig for at verden får feber med en heftig global oppvarming. I desperate tider som dette er det tid for utradisjonelle løsninger og da tyr Aquaman til å søke hjelp hos broren Orm og deres felles foreldre til å bekjempe den store trusselen for både land og havdyp…

Anmeldelse:

Etter å ha sett Aquaman tenkte jeg at jeg måtte fortsette med oppfølgeren imens universet var friskt i minnet mitt. Første film var ikke super i mine øyne, men det er den mest innbringende DC-filmen i historien og da skjønte vi at det var sterke økonomiske krefter i sving for å utnytte denne populariteten av Aquaman. Du får også en oppskriftsmessig film på mange måter uten den helt store entusiasmen, men med ‘masser’ av popcornbadet underholdning.

Alt sparkes i gang med en fin og humoristisk oppsummering som setter oss fint inn i universet med det vi trenger å vite fra første film på kort tid. Aquaman spøker i starten med en karakteristikk av seg selv: Alle er god på noe og men det Aquaman er best på er å snakke med fisker, og det gjør at mange ler av hans fremtoning, men det gjør ikke så mye når han også er god til å knekke nakker på de som prøver å yppe med ham.

Oppsummering fra forrige film: Fire år er gått siden Arthur Curry aka Aquaman ble forelsket og fant kjærligheten. Det resulterte i ekteskap og nå er han blitt småbarnsfar, som er det beste som har skjedd ham. Han stoppet broren Orm fra å ta over oververdenen og det resulterte i at han ble konge i havet. Alt var gøy i starten, men så er det så mye regler og politikk som ødelegger mye av moroa.

Skuespillet i filmen gjør jobben sin. Jason Momoa er er like barsk, muskuløs og røff som i første omgang og uten han ville dette falt helt sammen. Han har også med seg andre skuespillere som Amber Heard som spiller kona til Aquaman, men er langt mindre sentral i denne filmen enn i forrige. Foreldrene hennes blir spilt av Nicole Kidman og Dolph Lundgren. Patrick Wilson repriser også sin rolle som Orm, broren til Aquaman. Yahya Abdul-Mateen II spiller antagonisten uten at du legger stor merke til ham på den ene eller andre måten. Aquaman 2 kan også skilte med John Rhys-Davies, kjent som Gimli i Ringenes Herre, i en mindre rolle.

Regien er igjen levert av James Wan, som også leverte moroa i første film om Aquaman. Andre omgang er enda mer skrudd til i det humoristiske landskapet der ingenting er ment å taes særlig seriøst. Humoren er også lite sofistikert og enkel. Dette gjenspeiler filmen ellers også. Igjen får vi en del actionsekvenser badet i det heftige CGI-landskapet. Det byr på en mengde skapninger og annet som kan skape trøbbel for både folk, fe og Aquaman. Actionen er av det svært lette slaget med lite realisme og bare ment som ‘gøyal’ underholdning.

Det er mye hummer og kanari i filmen. Du får et konstant actionnivå som opprettholdes gjennom filmen. Ikke er det særlig historie og plott å bygge på. Likevel kaster filmskaperen mot oss effekter og visuelle inntrykk som en fargerik energidrikk som gir deg impulser som kvikker deg opp mer enn å berike deg. Effektene er gode men lyser også av kunstig og unaturlig fremtoning. For mange er dette synonymt med superheltfilmer generelt og dermed er det nok ikke mange som rynker på nesen av den grunn. Dette sparker litt alle veier, og kan virke litt bråkete og tullete, men man først vender seg til filmens rytme og hyperaktige fremtoning er dette lettere å svelge.

Konklusjon
Filmen er ikke særlig revolusjonerende på noe vis og det er lite nytt å spore som gjør at du skal velge denne filmen fremfor en annen superheltfilm i mengden. Likevel er dette en film ment for DC-fansen og den klarer dog å gi oss noe fjærlett underholdning med en vill virkelighetsflukt som nok ikke vil interessere den kresne filmsnobben på noe vis. Dette er forsøk på en spinnvill actionfest for unge og andre spesielt superhelt- og action-interesserte. Om den mestrer dette fullt ut kan diskuteres, kvaliteten på det tekniske er greit, men dette mangler noe for å glimre og føles noe langstrakt med sin over to timers varende spilletid.

For min del føltes denne filmen noe simplere og mer hul enn første omgang, men dette er lettere å følge med på og litt mer typisk. Jeg føler filmen er morsommere å se enn den er god. Dette er med andre ord ikke den beste superheltfilmen du kommer til å se, men heller ikke den dårligste. Du får en veldig midt på treet omgang med superheltaction. Om du likte den første filmen, er dette mer i samme gaten, bare enda mer banalt. Actionmessig er omtrent like stor dose i begge filmene, men dette føltes hakket mer useriøst og ikke fullt så engasjerende. For min del er dette ikke en film jeg kommer til å se igjen. Likevel er filmen grei å se og har sin misjon, selv om dette ikke byr på underholdning av det ‘smarteste’ planet. Like raskt sett som glemt er nok den mest typiske karakteristikken for filmen.