---

Ingress:

Året er 984 etter Kristus. Vi møter kongens ridder Bowen. I det kongen er på slagmarken i krig, faller kongen. Prinsen Einon blir også skadet på slagmarken i en ulykke. Han blir fraktet i huj og hast hjem og han er hardt skadet. Såret er dypt og gode råd er dyre. Moren til den Einon søker hjelp hos en drage. Dragen har en helende kraft i hjertet sitt som han bruker på Einon og det gjør at Einon lever videre til å bli ny konge. Kongens ridder Bowen sverger hevn til dragen som han mener har skapt et korrupt hjerte i Einon. Og så går han ut og prøver å bekjempe alle drager som den eneste drageslakteren igjen i riket og den siste dragen igjen er Draco…

Anmeldelse:

Jeg husker når DragonHeart kom på kino. Da ville jeg se den, men så den ikke før den kom i videobutikken. Jeg husker filmen som grei og har ikke sett den om igjen før jeg satte mine øyne i den nå. Dette er en eventyrfilm for hele familien i samme segment som effektkomedier som Jumnanji med mer. Regien er ved Rob Cohen, som har regissert en del storfilmer som Mumien: Dragekeiserens grav, xXx og sist men ikke minst The Fast and the Furious. Med andre ord er han ingen smågutt og denne filmen er en dugenes film som gjør noe riktig i miksen.

Middelaldersetting og to store navn på blokken
Vi befinner oss i middelalderen. Det er krig på slagmarken med sverd, skjold og hester. Dette minner litt om en Kong Arthurlignende film. I hovedrollen finner vi Dennis Quaid med langt hår og med ridderklær som ‘drageslakteren’, Bowen, eller lurendreieren om du vil. Og sammen med ham får vi den bassrike og mektige røsten til Sean Connery som det andre store navnet på rollelisten, som dragen Draco. Liker at lipsynken mellom Sean Connerys stemme og dragens munn er perfekt til en hver tid. Det store uromomentet i filmen er den onde Einon, spilt av David Thewlis, kjent som Lupin fra Harry Potter-filmene.

Dragen gjør mye av filmen
Dragen ser veldig kul ut med spesialeffekter for sin tid, men dette er ingen Jurassic Park. Dragen er laget med 3D-animasjon og ser stilig ut. Denne dragen er på mange måter filmens store trumfkort.

I starten ser ikke dragen i bildet og hører kun stemmen til Sean Connery. Når dragene skal nedkjempes, ser vi kampene fra avstand og bare røykskyer er det vi ser. Med andre ord er det meste av fotoet av dragen sparsomt presentert. Noen ganger ser vi bare beina, noen ganger kun halen og andre ganger kun hodet.

Det er ikke logisk hvordan helten prøver å bekjempe dragene med bare et sverd. Vi får også en scene der dragekjemperen befinner seg i munnen til dragen med sverdet i ganen i en deadlock for begge parter.

Rundt halvtimen får vi se mer og mer til dragen. Det er nesten så filmen følger samme oppskriften som monsterfilmer. I starten virker det veldig rart at dragen alltid er utenfor bildet og de andre snakker og kjemper mot den uten at vi ser noe til den. Det kan også være et budsjettspørsmål for hvorfor vi ikke ser dragen tidligere i filmen.

Konklusjon
Gode eventyrfilmer vokser ikke på trær og denne er tidvis ganske brukbar, selv om sjarmen nok er bedre enn selve gjennomføringen reint filmatisk. Joda, filmen er greit laget, men har en veldig rar oppbygning og er noe i overkant tullete lagt opp. Dette er omtrent som å se en tullekomedie satt til middelalderen, bare at poengene ikke sitter like tett som eksempelvis Hjelp vi flyr og Mannen med den nakne pistol. Det er også noe lekent og nostalgisk over filmen med ganske mye typiske 1990-tallsvibber over foto og fealingen i filmen.

Det er mye tullekomedie i filmen, og med slik useriøs setting, er det vanskelig å bry seg nevneverdig om dette. Det er en veldig munterhet over filmen. Det har sin sjarme det også. Dette er bare ment som svært lett underholdning for liten og stor. Men hovedpublikummet for filmen er nok de på slutten av barneskolen. Det er også en grei moral og litt hjerte blandet inn i miksen.

Filmen fikk nok en bra tilhengerskare når den kom på grunn av dragen og greie effekter. Dette kom i en tid der ikke Ringens Herre hadde kommet og revolusjonert eventyrfilmen og samtidig var dataeffektene litt på barnestadiet sammenlignet med i dag. Det synes også litt på filmen at vi er kommet lengre i dag, men jammen meg ikke verst for sin tid. Likevel er ikke dette en film som hever seg over suksessfilmen, men legger seg opp i mot fireren til tider. Derfor får filmen en sterk treer på terningen for en film som nok var bedre da den kom enn den føles i dag.