---

Ingress:

Vi følger FBI-etterforskeren Will Graham som har trukket seg tilbake etter at han fanget Lecter. Men Will Graham blir trukket tilbake i manesjen etter at en seriemorder kalt Den røde drage herjer. Det viser seg at Den røde drage er stor fan av Hannibal Lecter. Det betyr at Hannibal Lecter blir en viktig brikke i jakten på morderen og der bistår Graham i arbeidet med å føre saken og kommunisere med Lecter. Jakten på Den røde drage er i gang…

Anmeldelse:

Alt begynner med høykultur med en symfoniorkesterkonsert. Etterpå har Lecter selskap med middag der gjestene ikke vet hva de spiser. Deretter kommer en politietterforsker på besøk til Hannibal Lecter. Politietterforskeren ønsker å få Hannibals tanker om saken han jobber med om en seriemorder som spiser sine offere. Imens han er på besøk hos Hannibal kommer han over noen kokebøker der det brukes menneskeinnvoller i retten og da slår politietterforskeren to og to sammen. Da handler Hannibal Lecter raskt og vrir inn en kniv i ryggen på politietterforskeren i en grotesk scene. Etterforskeren prøver å bite fra seg med å stikke noen piler inn i magen til Hannibal og skyte ham. Begge blir hardt skadet men overlever og Hannibal blir brakt bak lås og slå.

Filmen har samme tittel som boken den baserer seg på. Dette er også den første boken til den amerikanske forfatteren, Thomas Harris, om den skremmende seriemorderen Hannibal Lecter som så dagens lys i 1981. Dette er den andre gangen denne boken filmatiseres. Første filmatisering var i 1986 under tittelen Manhunter. I 1991 kom Nattsvermeren på kino verden over og ble en gedigen kassasuksess. Etter det ble Hannibal Lecter på alles lepper og handlingen i Den røde drage foregår flere år før handlingen som skjer i Nattsvermeren. Med andre ord er Den røde drage en skikkelig prequel.

Skuespillet i filmen er godt med Edward Norton som politietterforskeren som fakker Hannobal Lecter, men også denne gangen er det selvsagt seriemorderen selv som er den store rosinen i pølsen. Gledelig nok er det Anthony Hopkins som igjen tar på seg sminken og rollen som kannibalen og morderen Hannibal Lecter. Jeg digger å se Anthony Hopkins som Hannibal Lecter. Han er såpass velartikulert, rolig og kalkulert. Jeg registrerer dog at Hopkins ikke er like på og perfekt som i Nattsvermeren, men likevel likte jeg ham bedre her enn i Hannibal.

Jeg husker at denne filmen gikk på kino, men jeg fikk den ikke med meg da. Derfor ble jeg glad når jeg kom over filmen på skyshowtime sin strømmetjeneste. Dette er en god film som er verdt i seg selv å signe opp for om man ikke har sett den før. Leste meg også opp på filmen at den fikk relativt gode anmeldelser, men at den hadde mer beskjedne seertall på kino i forhold til Nattsvermeren og Hannibal som ble større kassasuksesser. Det er også noen digitale effekter og makeup i filmen. Det fordi det er gått 11 år siden Nattsvermeren og at Anthony Hopkins er retusjert for å se så mye yngre ut som han er ment å være i handlingen.

Det er kult å være i Hannibal Lecters verden igjen. Etter at jeg så Hannibal nylig, og likte den også, men så er dette en helt annen film. Dette er mer likt Nattsvermeren igjen og fungerer på en måte som en kopi av Nattsvermeren med en ny seriemorder. Konseptet er i alle fall veldig likt og det samme med en del av fremstillingen av Lecter. Vi får igjen se ham iført den brutale bitesikremasken sin som Lecter er kjent for i Nattsvermeren. Det blir også noen gjensyn med Lecter i fengselscellen med pleksiglassveggene med hull i som vi kjenner så godt igjennom åpningen av Nattsvermeren der Jodi Foster besøker ham i den mørke kjelleren. Men Foster er byttet ut med Edward Norton, som går mer stille i dørene enn den langt mer ikoniske Foster. Men siden dette skal passe med handlingen i Nattsvermeren, vet vi at ikke Hannibal Lecter kommer til å rømme når han først blir tatt. Det gjør han langt mindre skummel når han bare er bak lås og slå og ikke kan utrette like mye skade og terror. Seriemorderen blir spilt av Ralph Fiennes (Selveste Voldemort fra Harry Potter), som gjør en utmerket rolle som Francis Dolarhyde. Han er litt av en mørk type som hjemsøkes av mørke fra fortiden som beordrer ham å drepe. Vi skjønner at det foregår mye sykt i hodet til den røde drage. Med andre ord er det Fiennes som er den store psykopaten i denne filmen og ikke Hannibal Lecter.

Konklusjon
Alt i alt gir Den røde drage oss en spennende seriemorderjakt. Likevel er ikke filmen like guffen, mørk og gjennomført som Nattsvermeren. Alt har en del mørke og et lydspor som skaper den rette thrillerstemningen etter hvert. Liker også Dante Spinottis fotoarbeid som gjør dette meget severdig. Slutten er også full av sitrende spenning og det er flere scener i filmen som virkelig sitter. Selve sluttpoenget spiller også meget bra opp Nattsvermeren slik at man kan se de to filmene ‘back to back’. Det føles som en kul liten detalj.

Regien på filmen er ganske bra og regissør Brett Ratner, gjør en av sine beste filmer med Den røde drage. Han er dog mer kjent for filmer som Rush Hour-filmene og X-Man: The last stand, men dette er ikke like blockbusteraktig. Liker rollen til Fiennes som virkelig føles som filmens beste prestasjon ved siden av det vellykkede fotoarbeidet. Det gjør dette til en glemt og undervurdert seriemorderfilm.

Jeg ruller en svak femmer for en film som ligger å vipper mellom fire og fem hele veien, men føler helheten er såpass god at dette står hele distansen. Gjennom dette gjennomsynet, ble jeg spent på hva den første filmatiseringen av boken har å by på også med selveste Michael Mann i registolen. Jeg likte starten veldig godt, så tar det litt tid før filmen kommer skikkelig i gang, men når den gjør det glimrer dette på overbevisende vis og blir en underholdende vinner for en mørk filmkveld.

[ Filmen kan du streame med abonnement på Skyshowtime ]