---

Ingress:

Historien om Karl Adding er den om jøden som forandret navn for å bli godtatt av Gestapo og nesten lyktes i å ta livet av likemann, men også rivalen, Henry Rinnan. På den private fronten var han også lokalt engasjert i motstandsbevegelsen. Barnebarnet hans i svenske Fredrik Lie lærer sin mystiske og lenge ukjente morfar å kjenne igjennom regissør Marte Hallems graving og portrett av Adding. 

Anmeldelse:

Når Marte Hallem nå har laget dokumentar om sin egen bok med samme navn, er det til et både grundig og fascinerende resultat. Historien om Adding rommer nemlig flere interessante sider og vinklinger, over- og underlinjer, steder og personer. 

Fredrik Lie bor altså til daglig i Stockholm og har igjennom sin familie røtter til Trondheim. Regissør Hallem tar en dag kontakt med ham for å fortelle at hans morfar var en av Norges mest kjente dobbeltagenter. Dette kommer som overraskende nytt for Fredrik.

Hallem vinkler dokumentaren mot Fredrik og hans usikre, men likevel gnagende behov for å få vite mer om hvem morfaren hans egentlig var. Som overlever fra krigen, snakket nemlig aldri mormoren og moren hans om morfaren, av for ham uante årsaker.

Det er noe av dette som driver ham til å følge med Hallem på reisen som går innom mange steder, blant dem Trondheim, samt utallige arkivbilder, papirer og videoopptak. 

Reisen avdekker en morfar hvis navn egentlig var Karl Isaevitch, men som for å komme seg unna jødenes deportasjon, byttet navn til Adding for å gli mer inn i fiendens rekker. Selv om morfar Adding bikket stadig mer og mer over i Gestapo og mot tyskerne, startet han imidlertid som en dedikert motstandsmann i Trondheim. 

Det er dette paradoksale Fredrik i stor grad forsøker å forstå - hvordan kan en motstandsmann ende opp med å gå over til fienden? Hallems oppbygning, narrative struktur og fortellerstil, avdekker sakte og opplysende hvordan nettopp et menneske ikke nødvendigvis kun er ond eller fiendtlig, men at man kan bli det, gjerne gradvis, og uten å kun være gjennomsyret ond. 

Rinnans rival er både opplysende, lærerik, spennende og varierende både i stil, uttrykk og form, og blir derfor underholdende på en måte liknende dokumentarer ofte kan virke litt traurige og streite på. Det å bake inn et nålevende barnebarn på, samtidig som også Fredriks delvis tøffe liv og bakgrunn skildres, tilfører ytterligere et lag av emosjonell og menneskelig slagkraft. Rinnan Rival er dermed ikke bare “nok en norsk mannekrigsfilm”, som har blitt debattert så mye denne høsten, men snarere en type film og dokumentar man respekterer og forstår behovet for. Også er jammen meg fascinerende nok regissøren en kvinne. 

(Foto/Copyright: Storytelling Media)