---

Ingress:

Dokumentarskaper Åse Svenheim Drivenes har laget en serie over tre episoder hvor en følger et knippe unge mennesker som henvises til sykehus for en rekke somatiske plager uten at noen undersøkelser viser at noe er galt. Aldri før har norske sykehus tatt i mot så mange barn med symptomer som ikke kan forklares. I denne vakre TV-dokumentaren søker to leger å finne svaret på nettopp dette. Hva kan være forklaringen og hvor nøye henger kropp og sinn sammen? Serien belyser hvor stor påvirkning vanskelige relasjoner i nær familie, dårlig sosialt nettverk og uheldige livshendelser kan ha for hvordan kroppen fungerer. Å være ung i dag krever å være flink på så mye og noen ganger kan det bli for mye. Legene hjelper dem ved å bruke metoden: «Bio- psyko-sosialt» som skal overveie alle de store livspostene og ikke bare konsentrere seg om det kroppslige.

Anmeldelse:

I dokumentaren følger vi flere unge jenter som har en rekke somatiske symptomer og et høyt antall legetimer og utredninger bak seg for å finne ut hva som er galt med kroppen. Margrethe er svært utmattet og har ikke vært på skolen på seks år. Julie sliter stadig med kvalme, Thea er svimmel, har hodepine og lammelse i begge beina og Sofie har et enormt søvnbehov. En av jentene er på slutten av sitt behandlingsløp og kommer til oppfølging.

Alle er kommet til legene Hans Petter og Elin ved sykehuset i Tromsø. Hans Petter nærmer seg pensjonsalderen og Elin er midt i livet som småbarnsmor og ektefelle. Begge har de et stort engasjement for denne komplekse problematikken og Hans Petter har over tid bygget seg opp stor kompetanse som han deler med Elin.

Første møte vi får med jentene har de med seg far eller mor. Man er vitne til foreldre som er bekymret og tenåringer som er havnet langt utenfor det vanlige ungdomslivet. De har kommet inn i en dårlig spiral der somatiske symptomer har tatt overhånd. Det smerter å se flotte unge mennesker som opplever funksjonstap så store at de er i ferd med å miste den viktige ungdomstiden. I de første samtalene de har med spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Elin og spesialist i barnemedisin Hans Petter er det kartlegging som gjelder. De tegner opp kart over familien og livshjul for å visualisere at disse faktorene kan være nøkkelen.

Jeg synes filmskaperen har gjort et sjakktrekk ved å portrettere legene. At vi samtidig får følge legene Hans Petter og Elin på godt og vondt tilførte en nydelig dynamikk over serien. Dokumentaren skildrer også deres liv både på jobb og privaten og jeg elsker når de reflekterer sammen. Ved flere anledninger er vi hjemme hos Elin og får et innblikk i hennes familie og hverdag mens Hans Petter planlegger for og reflekterer over at han snart skal av med pensjon og kjenner på en stor sorg over det og at det er rart. Jeg sitter med en følelse av en som har yrkesstolthet og integritet og synes det er nydelig å også få komme på innsiden av legene sitt liv. Elin på sin side synes det kan være tungt i blant å jobbe med denne problematikken fordi det ikke er samme team-følelsen som ved andre store somatiske problemstillinger som kreft og hjertesykdom, men samtidig brenner hun for å hjelpe ungdommene og hun tror på metoden de bruker.

Det at Hans Petter setter ord på at noen ganger kan pasienter som virker umotiverte trigge noe i han, han synes det er krevende å hjelpe synes jeg er flott at det er rom for å sette ord på. Da opplevdes det ekstra energisk når Elin supplerer og sier: Men Hans Petter, nå har vi tatt henne inn her. Vi skal forsøke å hjelpe henne også.

Konklusjon:
Jeg roser serien for å sette en tematikk på dagsorden som stadig øker ved norske sykehus. Å lage rom for å stille vanskelige spørsmål synes jeg er modig og veldig viktig. Det at de stiller spørsmålet: Hvordan kan samfunnet tillate at dette skjer? Samtidig som de søker å gå foran ved å ta ungdommene med disse utfordringene på alvor. Da gjør slutten også ekstra inntrykk når en jente, som kommer til oppfølging, får spørsmålet om hva hun har lært om seg selv i denne prosessen. Hun svarer at hun har lært at ting kan bli bedre. Ting trenger ikke være håpløst for alltid. Unge i dag utsettes for press på så mange forskjellige måter og sosiale medier på toppen der det ser ut som de fleste har det perfekt. Viktig refleksjon av Elin i serien: «Vi har fått et samfunn det er krevende å være frisk i.» Men i serien ser man også tydelig håpet og hvordan det strekker seg i takt med at legene møter pasientene som hele individer, med kropp og sinn, og serien bidrar med det til god folkeopplysning om at noen ganger er det å sortere litt i eget liv det som trengs.