Tekst:
Odessa Young - O
Hari Nef - H
Suki Waterhouse - S
Abra - A
Gruppen – G 1: Hvor møtte dere fire første gang etter at dere ble valgt som skuespillere for Assassination Nation?
- - - - -
G: Jeg tror det var en neglesalong.
S: Husker du det? Jeg 'stalket' Abra på Instagram og likte bildene hennes, men snakket ikke med hverandre.
H: Det var som en Instagram-'love fest' som om vi alle ble akseptert til samme College. Da måtte vi få superlange negler for rollekarakterene, fordi de var tøffe jenter, og det var der vi alle møttes og fikk våre negler filmnegler fikset.
S: Vi startet da sladderprat og sølte te.
2: Jeg hørte at regissøren var veldig samarbeidsvillig med dere og de andre rundt utviklingen av rollefigurene? Gav han store rom for å skape det vi ser på lerretet?
- - - - -
A: Kanskje for mye, fordi han fire timer med film der vi bare snakker dritt.
O: Ja, der var mye filming på alt vi gjorde, og jeg tror noe av det kom med I filmen. I tror det var mest for stemningen vi fikk lov å være med å forme noen sider ved rollefigurene.
H: Ja, og jeg tror ikke jeg vil gå av banen for å si at der var noen ting med første utkast av script som jeg snakket med Sam om, som at kanskje dette ikke føles så sannferdig, bare basert på rollefiguren og jentegjengen, og hva hun ville gå igjennom. Bare perspektivet på at han ikke kunne være den han var, og det var de perspektivene han var mest åpen for. Så det var en åpen dialog, som jeg tror et bevis på at noen kunne kalle ham ut for å lage denne filmen fordi han er utstyrt med det ved å være så åpen. Og det er den eneste måten å gjøre det på.
O: Han var alltid veldig klar over det faktum at han var en tretti år gammel mann som lagde en film om fire tenåringer. Og ja som du sa, var det bare visse ting han ikke hadde kjent.
S: Sam er også veldig snill som en person uansett. Han har hatt sin egen ganske ville fortid. Og det er ikke som vi kommer inn med denne streite nygiftegifte faren, selv om han dog er en gift pappa.
H: Hans direkte erfaringer ble levendegjort gjennom våre karakterer, så det var nesten utenfor en kjønnsamtale.
A: Og, på slutten av dagne er han bare Tante 'kjærlighet', han er som en av damene.
G: Ja, han er virkelig Tante 'kjærlighet'.
3: Å jobbe med Tante 'kjærlighet' da…
- - - - -
G: Han kommer til å hate oss. (Latter) Onkel Ash da.
4: Det jeg også elsker med denne filmen den ikke dømmer jentene I det hele tatt, selv om de presenter seg på en viss måte.
- - - - -
S: Ja, der er en linje I filmen som sier noe som: hvis dette var en film eller noe, ville de bli drept. Disse jentene ville ikke bli sett på so helter i de fleste filmer. De ville bli sett på som varselstegn.
O: Det er en selvbevissthet i filmen, arketypene til rollefigurene vi portretterer, og hvordan de generelt blir behandlet i disse filmene. Men vi snur det og vi bruker det. Vi slår publikum nesten til en følelse av antagelse om disse tegnene, og hvem de er og hva de skal gjøre, og vi bruker det mot dem.
H: Jeg tror ikke jentene er martyrer, enten fordi vi kan se visse buer for karakterene fra begynnelsen til slutten av filmen. Med de første (internett-) lekkasjerne, Bex kaller den utrolige ordføreren en 'faggot'. Em sier, hvis jeg var hans kone, ville jeg gitt ham farvel. De har ikke empati i begynnelsen, og så blir det snudd for dem og de lærer hvordan det føles. De vil sannsynligvis ikke være mottakere en smekk, så det blir en læringskurve og jentene utvikler seg.
5: Jeg liker også det faktum at selv om ting begynner å gå ut av proposjoner, forblir de fire av dere ekstremt lojale mot hverandre. Kan du snakke litt om deres dype og tilgivende vennskap?
- - - - -
A: Sam gjorde et poeng av at jeg skulle være slik jeg ville i filmen, som disse jentene holder sammen, og at jeg vil at du skal huske det. Og det var veldig vakkert, det er ekte vennskap, som rett eller galt, jeg rider med deg til enden. Og jeg vil drepe for deg og gjøre alt. Jeg tror det var veldig vakkert.
O: I en slik bevegelig verden og et bevegelige samfunn, er det så viktig å finne folkene dine, og disse jentene har vært heldige å vokse sammen og finne sitt folk. Og det er ikke et lett emne.
6: Sam begynte å skrive filmen for to år siden, før noen av #MeToo-bevegelsene ble dannet, men nå føles filmen ekstremt aktuell. Hva har det vært å observere, og å være en del av en film med dette klimaet?
- - - - -
S: We’re so lucky, because I always want to choose material that really reflects the times. To have a movie like this and not know that everything was going to be happening and unraveling like this, is really exciting.
Vi er så heldige, fordi jeg alltid velger materiale som reflekterer tiden. Å ha en film som dette og ikke ikke vite alt som skulle skje og oppdage over tid at slikt skjer, er veldig spennende.
A: Det er litt morsomt, hvordan mye av tilbakemeldingen som jeg har fått om filmen, der de virker sjokkert og deres første reaksjon er at filmen er syk. Og det er liksom som å se noen se seg i speilet for første gang, og de spør om det er slik jeg ser ut? Og ja, filmen er virkelig reflekterende for tiden. Og jeg tror mange mennesker ikke vet hvordan de skal håndtere det.
7: Jeg har sett noen intervjuer med dere hvor de stiller direkte og aktuelle spørsmål, og til slutt spør de om hva filmen handler om.
- - - - -
H: Det kan ikke være mer klart hva filmen handler om. Hvis du stenger det ute, lukker du det ut, men ikke spør oss.
8: Forstår kvinner denne filmen bedre enn menn gjør?
- - - - -
S: Nei. Det har vært fantastisk å se menn som heier på oss, og jeg tror mange menn ser på og har en dypere forståelse for hvordan det ville være for en jente.
H: Det faktum at dette ikke er en film for jenter, det er en film for alle. Fordi alle kan forholde seg til hva som skjer, og alle har på et eller annet tidspunkt, sannsynligvis vært på mottakersiden av noe negativt, og en kriminell også.
10: Det er en sekvens i filmen hvor en overnatning transformerer seg til en angrepssentral. Det er teknisk utrolig og skummelt samtidig. Kan du fortelle om hvor lang tid det tok å filme den scenen?
- - - - -
S: Vi fikk spilt den inn på 10 timer.
G: Vi sov ikke så mye da.
O: Sam og kamerateamet filmet for i lag tid.
H: Vår DP Marcell Rev, fortjener anerkjennelse for dette.
O: Jeg leste noe et eller annet sted, om 'shameless plug', men de sier at den scenen vil bli studert i kinoklasse. Og det tror jeg virkelig, fordi det er en vild kinofilm. Og de er noen smartinger for hva de gjør. De hadde ideen om at de ønsket å elevere hjeminvasjonssekvensen utover det vi har sett før. Og ja, du kan ikke si at de ikke lyktes.
H: Og blikket på den scenen, og ideen om denne utenforstående som ser på, som det å bli spionert på I deres private miljø, hjelper på spenningen.
O: Og han sa også noe så interessant, det etterligner sosiale medier, fordi du ser på at det alltid er en bakvei, og det er alltid en dør som du ikke låser, og det er alltid et vindu som har blitt du kan åpne og det er alltid noe du aldri ser kommer.
G: En tweet fra 2009.
S: Og så blir du trukket over gulvet i gjørmen.
11: Jeg elsker antrekkene dere bruker. Hvem valgte de siste røde jakkene dere har på slutten?
- - - - -
H: Rachel Danier-Best, kostymedesigneren.
O: Rachel Best er en av de mest beste kostymedesignerene. Hun forsto virkelig viktigheten av garderoben vår. Jeg tror at unge jenters garderobe i dette landet er influert av sosiale medier, og de blir informert gjennom Instagram eller en annen plattform de er på. Og hun tok det med i betraktning, men skilt litt fra hverandre også, slik at ikke alle har det samme. Vi har alle forskjellige identiteter som vi noe viser gjennom klærne. Jeg tror at våre kostymer sier mye om hvem vi er.
12: Når du er I en film som er så kul som denne, så hvor går du videre fra det som en skuespillerinne?
- - - - -
S: Da jeg tok denne rollen, var det noen på laget mitt som sa umm, så jeg liker når det er slik friksjon, en usikkerhet i det. Skriptet føltes raskt og fikk deg til å føle noe, noe du får når du vil lese det raskt. Og hvis jeg har et møte, og liker jeg å henge med regissøren, er denne jeg vil tilbringe tid med, og på slutten klatre Everest med? Og det var slik jeg følte meg på denne filmen.
O: Helt sikkert. Det er en magi når du leser et skript og du forstår karakteren ved første lesning. Og du trenger ikke å jobbe for hardt for å få tilgang til den, og du trenger ikke å ta med andre elementer av karakteren, og alt skjer naturlig og det er litt av en symbiotisk ting. Og det er noe jeg definitivt følte med dette skriptet, jeg husker når jeg leste det og mitt arbeid er gjort, hun er der.
|
