---

Terningkast:


Ingress:

Når fire ungdommer finner et gammelt videospill med navn Jumanji, transporteres de alle til handlingen i spillet. Plutselig befinner de seg i et eksotisk, men høyst farlig jungeleventyr! Alle tar de formen til avatarene de har valgt i spillet, og for å overleve hele greia kan de kun dø tre ganger, samt at de må returnere en diger smaragd til den rettmessige eieren på øya.

Anmeldelse:

Regissør Jake Kasdan (Bad Teacher, 2011) gjør her sin egen versjon av spillet Jumanji, også filmatisert tilbake i 1995 med Robin Williams i hovedrollen.

Denne gang står Dwayne Johnson, Kevin Hart, Jack Black og Karen Gillan i de fire sentrale rollene. Firkløveret havner altså midt uti jungelen, hvor farlige dyr og sinte menn jakter på dem da de er i besittelse av denne magiske rubinen.

Her er derfor både litt Indiana Jones, en dæsh Lara Croft: Tomb Raider, og spilltematikk som i Uncharted-spillene. Rent historiemessig er altså saken klar, de fire må overleve med trusler i hælene, til både rimelig stor forlystelse og medrivende action for oss som ser på.

Når dette er sagt er heldigvis ikke Kasdans film overdynket av verken hysterisk action eller overklein humor. Nei, manus funker derimot overraskende godt, mye takket være varmt skrevne karakterer som vies mye tid, spesielt til å være i en amerikansk overflatisk underholdningsfilm som dette.

Kjemien mellom de fire er også god, og spesielt Jack Black er morsom som en egentlig dame som på grunn av spillet har havnet i en mannskropp, noe som selvsagt ikke går upåaktet hen.

Humoren legger seg slik godt på et barnslig nivå, men den direkte lavmålshumoren er befriende fraværende i denne sammenheng og summen blir en herlig tone disse karakterene imellom.

Actionscenene er også velfordelt utover i filmen, og bruken av CGI er heldigvis heller ikke overdrevet. Kanskje er filmen også likevel preget av dette, for Jumanji klarer liksom aldri å gnistre, verken i sin gjengivelse av spillestetikken (som stort sett er ganske fraværende), eller med uforglemmelige enkeltscener.

Til slutt sitter man igjen med en klar følelse av at det er karakterene som for en gangs skyld er blitt viet riktig tid og fokus, noe som er et velkomment trekk! Som visuell underholdning er den mer bare sånn helt grei, men veies opp igjen av en sjarmerende tone og vittige replikker det er lett å like. Rett og slett en god familiefilm  dette her og man ser gjerne en oppfølger som skrur ting opp et lite hakk til, for da blir dette virkelig snadder.