---

Terningkast:


Ingress:

Trond er en 67 år gammel enkemann som flytter fra Sverige til en liten bygd i Norge for å være alene. Det er Nyttårsaften 1999, og mange minner strømmer på fra en sommer han var på ferie i Norge som ungdom, i 1948. Oppholdet sammen med faren ble en minnerik, voldsom og sterk opplevelse for ham. På det nye stedet han flytter til oppdager han så plutselig en ny nabo, en kar det virker å være noe kjent ved...  

Anmeldelse:

Regissør Hans Petter Molands film er basert på boksuksessen med samme navn av Per Petterson fra 2003. Filmfotograf Rasmus Videbæks arbeid ga filmen en sølvbjørn i Berlin forleden, og la oss bare ta det visuelle og komposisjonene i bildene med én gang. Ut og stjæle hester ser helt nydelig ut!

Måten naturen, landskapet og de sterke værkontrastene dominerer filmen, hvordan dette underbygger følelser, minner og mentale tilstander på, blir som hele filmens bankende hjerte! Dette er videre med på å skape utallige nydelige enkeltbilder og flust av småscener som til sammen danner en spekket og rik fortelling om en manns liv.

Igjennom narrative tilbakeblikk til Tronds ungdom og oppvekst, først og fremst hans sommerferie som 15-åring, fordeles og porsjoneres minnene hans ut for oss. Selv om tempoet og utfoldelsen av historien ikke nødvendigvis går i et heidundrende tempo, hjelper Molands gode variasjoner i scenene på å skape fylde, kontraster og medrivende historiefortelling.

Det er poetisk vakkert fortalt. Lydsiden forsterker bildeopplevelsene for oss, og karakterenes opplevelser av lyder vekker sterke minner og assosiasjoner for dem. Historien er heller ikke uten skarpe stikk innimellom, som utroskap, vennskap som brister, vonde barndomsminner, og såre erkjennelser i ettertid og i voksen alder.

Stellan Skarsgård er som vanlig pålesolid i hovedrollen med sitt værbitte og sterke ansikt, samtidig er det også en fryd å se like troverdige Bjørn Floberg som hans nabo. I øvrige roller står flere kjente navn, som Tobias Santelmann som Tronds far, og Pål Sverre Hagen. Castingen føles i det hele tatt veldig bra for historien, og den unge utgaven av Trond, spilt av langfilmdebutant Jon Ranes, er aldeles nydelig troverdig og sterkt uført.

Dette er også en sterk historie om foreldreskap, om en far og en sønn, hvor sterkt preget man blir av enkeltopplevelser i livet, samt hvordan voksne agerer overfor barn. Den omdiskuterte og kjente replikken og linja fra boken; ”det er du selv som bestemmer når det skal gjøre vondt”, er riktig nok fremdeles småprovoserende. I filmen gir den dog uansett en sterk gjenklang, sluttmoral og effekt der den summerer opp mye av essensen i historien. Ut og stjæle hester er med andre ord en rik og dyp sanseopplevelse, både audiovisuelt og tematisk, om hvordan vi mennesker snakker, og ikke snakker, med hverandre.