---

Terningkast:


Ingress:

Nå som Tommy Wirkola har fått et godt fotfeste i Hollywood, er det hyggelig å se at han holder seg tro mot både norske og svenske skuespillere. Et lite minus er at det overskygger filmens kvalitet, og samtidig så roter Wirkola bort et spennende potensial. MEN det ser bra ut, da.

Anmeldelse:

I en tidsalder hvor myndighetene ønsker å få bukt med overbefolkningen, får man ikke ha mer enn ett barn. Skulle man unngå å melde ifra om dette, og myndighetene finner det ut, vil alle barn utover det ene bli fryst ned slik at det kan våkne igjen når tiden er inne for det. En som har dette problemet er Terrence Settman (Willem Dafoe) som mistet kona si da hun fødte alle 7 syvling-jentene. Han gir dem navn etter ukedagene, og lærer dem frem til de skal begynne i skolen. Barna vil gå ut på sin egen ukedag, og den dagen er det kun det ene barnet som er ute under identiteten Karen Settman. Alle er like og alle må opptre likt ute, slik at ingen skal fatte mistanke, men når de er godt voksne og det ene søskenet, Monday, må resten av søstrene finne ut hva som har skjedd.

Jeg skal innrømme at jeg elsket premisset som filmen presenterer. Overbefolkning og et tiltak for å få bukt med dette er nok noe som har kommet over de fleste statsoverhodenes pulter i løpet av deres regjeringstid. Det er ikke vanskelig å argumentere mot at det blir innført et forbud mot flere enn ett barn, men som tobarnsfar ser jeg også vanskeligehetene ved å sitte på den andre siden og pent akseptere at sånn blir det. En slik tematikk er brennaktuell og fungerer godt som en ramme rundt en spenningsfilm. At det er nettopp Tommy Wirkola som fikk oppgaven med å få den historien til å bli bra, er kanskje ikke det mest naturlige, men jeg synes i hvert fall at han gjør en formidabel jobb med å presentere en visuelt underholdende film som fenger og engasjerer.

Der hvor Wirkola derimot ikke har like god kontroll er når det kommer til skuespillerne. Jeg la merke til tre fremtredende norske skuespillere som alle fikk nok tid på skjermen til å gjøre et greit inntrykk, men jeg blir litt misledet da jeg føler at det finnes plenty av talent i Hollywood som kunne gjort rollene enda bedre. Intensiteten til Colin Farrell hadde vært utmerket i rollen som agenten som jager søsken som holder seg skjult – bare som eksempel. Jeg tror også at mer rutinerte storfilm-skuespillere ville tilført mer dybde i birollene, i stedet for at de kun blir tause passasjerer på vei til endestasjonen. Dessuten blir jeg dratt helt ut av filmen når Noomi Rapace kommer med aksenten sin. For hun gjør en storartet jobb med å gestalte 7 forskjellige roller som alle har hver sin identitet innad. Men når hun kommer med svensk aksent, uten noe skulle tilsi at hun som karakterer innehar en slik aksent, blir jeg dratt litt ut av filmen.

Som underholdning er filmen helt OK. Den streifer innom sci-fi, action og spenning på en fin måte, uten at den går på trynet i noen av dem. Wirkola har laget en helt ålreit film som kan slukes i en grei økt. Spilletiden – på drøyt to timer – kan virke litt avskrekkende når man ser hvor tungt filmen starter, men det går fort over når Wirkola setter filmen to gir opp og gir en feiende spennende siste halvdel på filmen. Jeg tror likevel ikke at filmen er noe som kommer til å stå seg som en superb film, for den veiver litt for mye med noen sidehistorier som aldri får noen god konklusjon. I tillegg er den litt for lett. Med slikt potensial i historien og tematikken, burde det vært mulig å hente ut mer.