---

Terningkast:


Ingress:
Roger Brown er en hodejeger av stor suksess. Han lever en svært dyr livsstil og har en pen og vellykket kone som han skjemmer bort med alle sine penger for å sikre å holde på henne. Det er bare det at han lever og skjemmer bort henne over evne. Lønningen fra hans hodejegerjobb er langt i fra nok til å dekke hans enorme pengeforbruk, derfor driver han å stjeler kunst når han ikke jobber slik at han sper godt på inntekten. Roger har en spesiell måte å intervjue sine hodejegeremner på så han spør dem ut om deres kunstsamlinger for så å stjele dem senere. Roger trenger penger som aldri før og en dag kommer han over et bilde som skal være verdt så mye som kanskje 100 millioner kroner. Det er Claes Greve som har arvet bildet av sin bestemor og som nå er i hans hender. Claes er også aktuell som toppleder for en stor norsk bedrift og er en av de beste kandidatene til den jobben som tidligere elitesoldat og toppleder i elektronikkbransjen. Roger klarer selvsagt ikke å holde fingrene unna bildet til Greve og stjeler det. Etter det begynner det å skje en rekke ting som gjør livet til Roger om til et mareritt og han må kjempe for å holde livet i behold fordi Greve er en fyr man ikke fucker med...

Anmeldelse:
Filmen er basert på Jo Nesbøs bok med samme navn som filmen. Jeg har ikke lest boken så kan ikke si noe om hvordan den er forhold til filmen. Det virker i alle fall som om alt det beste fra boken er med her fordi historien virker svært god i filmen og det hele flyter utrolig godt hele veien. Man digger karakterene her som er svært bra laget her. Først har vi Roger Brown som er en mann på bare 1,68 høy på strømpelesten. Han kompensere for sin størrelse til å virkelig spille storkar. Han er svært ambisiøs og spiller alltid svært høyt. Og han lever etter regelen at den som ikke spiller han vinner ikke. Roger er jo en mann som stjeler kunst for sin egen vinning for å spe på inntekten og han har en rekke samarbeidspartnere for å få det til å gå så smertefritt som mulig. En av hans samarbeidspartnere er Ove Kikerud som er en svært eksentrisk fyr som driver å kobler ut alarmer og sletter loggen for hva som har skjedd på overvåkningsutstyret og har en tett kobling til alarmselskapene. Roger har jo også en svært pen kone som heter Diana. Hun blir alltid skjemt helt bort med alt som er dyrt. Roger har komplekser for sitt utseende og korte størrelse og han tror at han er nok til å flashe penger hele veien for å føle seg vellykket selv om det betyr at han må virkelig kjempe i hverdagen for å få pengeflommen til å fortsette. Og han har et ganske enkelt forhold til det å stjele kunst. Han mener at det kommer til å skje en av to ting. Før eller senere kommer man over det store kunstverket som er verdt såpass mye at en kan leve resten av livet i sus og dus eller man blir tatt før man kommer så langt. Også karakteren Clas Greve er svært kul her. Han er tøff og brutal og har fortid som elitestyrke i militæret. Greve er en fyr som liker å la alle danse etter hans pipe og hvis noen fucker med ham så kommer han etter deg med alt det han har. Og det får Roger Brown virkelig erfare her.

Filmen begynner med en ganske lett stemning fra første stund. Man ler en del i begynnelsen av de bra vittige kommentarene som kommer på løpende bånd og de artige fortellingene om hvordan Roger fører livet sitt i innledningen. Man har bygget opp dette ganske bra med tanke på alle detaljene her. Dette er en litt annerledes krimfortelling. Man fatter med andre ord ikke helt hva som forgår her før nesten helt på slutten slik det skal være når slike krimfilmer er på sitt beste. Filmen spiller på veldig mange strenger her og det er ofte litt vanskelig å helt sjangersette filmen. Den begynner som en komedie og vrir seg mesterlig over til en solid actionthriller etter hvert. Her får man stor spenning og en rekke gåsehudøyeblikk.

Morten Tyldum viser med dette at han framdeles er blant de mest spennende norske regissørene. Han har jo bevist med sine filmer Buddy og Varg Veum - Falne Engler at han er å virkelig regne med når god underholdning for folket skal laget. Her har han klart den bragden å lage noe man både ler av og synes er dødelig spennende. Man bygger opp mange gode scener her. Dette blir både rått og brutalt og inneholder mange scener der man ser litt bort. Det gjelder blant annet en hvis scene når hovedpersonen må gjemme seg i en utedo som er psyket ekkel og bra scene på en og samme side. Her er virkelig alt supert fortalt. Tyldum er en mann jeg tror vi kommer også til å se mye bra av i framtiden. Det er nok hans regikunnskaper her som gjør at denne filmen blir en grei eksportvare for norsk film.

Aksel Hennie er helt utrolig flott i hovedrollen her. Han oser ut av selvtillit og karisma. Hennie viser hvorfor han er en av norges største stjerneskudd. Han spiller nærmest skjorten av de andre her og så har han også et av de kuleste hårprydene man har festet til film her i Norge. Han er en fyr man tror på som den selvsikre Roger Brown. Det er også andre gode innslag her som den sykt artige karakteren Ove Kikerud i Eivind Sanders skikkelse. Sander gir denne karakteren et meget energisk og eksentrisk utrykk for denne galningen av en våpendesperado. Synnøve Macody Lund er også grei som Diana her i hennes debutfilm.

Denne filmen var faktisk mye bedre enn jeg hadde forventet. Man digger filmen fra første stund og den overbeviser bare mer og mer etter hvert og befester seg som et stort stykke norsk underholdningsbidrag. Når dette begynner å bli spennende så tar det virkelig tak i deg og den mister ikke taket før rulleteksten setter inn for fult. Her får man mye bra underholdning i mange former. Man ler mye av de artige vitsene, karakterene er svært bra utformet og håret til Roger Brown er jo også helt fantastisk. Det er mye handling her og man føler at dette flyter solid hele veien.