---

Terningkast:


Ingress:

I året 2026 jobbet arkeologer i Nevadaørkenen. Der fant de en portal til en gammel by på Mars. De kalte portalen for ‘Arken’. 20 år senere, sliter forskere fremdeles med å forstå hvorfor den var bygget og hva som skjedde med sivilisasjonen som bygde den.

Anmeldelse:

Filmen starter på en forskningsfasilitet på Mars. Der begynner ting å gå galt. Forskerne blir angrepet og drept av noe de ikke vet helt hva er. Etter at forskerne mister kontrollen over basen kommer noen topptrente soldater for å rydde opp og gjenoppta kontroll over forskningsbasen.

Vi følger soldatgjengen ledet av hardhausen Sarge (Dwayne Johnson) med John Grimm (Karl Urban) og de andre soldatene på slep. I tillegg er forskeren Samantha Grimm (Rosamund Pike) også på forskningsbasen. Vi blir med dem på deres farlige oppdrag...

Jeg så filmen på kino da den kom og likte den selv om jeg var enig i at den ikke var så god. Derfor forsøker jeg å gi filmen et gjensyn. Elsket nemlig Doomspillene da jeg var mindre og Doom 2 var favoritten. Derfor hadde min drømmefilm vært noe som lignet på monstrene derfra. Men det får jeg lite av her, og dette ligner mest på Doom 3 som jeg bare såvidt har spilt.

Dette er en passe grei kryssing mellom sci-fi og action med litt monstre med på kjøpet. Alt er laget med praktiske effekter helt uten datagrafikk. Det føles ganske greit laget i så måte. Det jeg liker med filmen er å oppleve gradvis hva soldatene har med å gjøre. Vi går med andre ord på oppdagelsesferd inn i det ukjente. På samme måten som i den Aliens, bare mye dårligere. Monstrene er heldigvis ikke fremme i lyset fra første stund og det gjør at jeg gleder meg til å få en kikk på dem når de dukker opp. Monsterne var dog ikke like tøffe som jeg hadde håpet på.

Filmen er regissert av Andrzej Bartkowiak. Han er mannen bak actionfilmer som Exit Wounds med Steven Segal og Romeo Must Die med Jet Li. Filmen har en del action i seg, men er ikke like interessant hele veien. Dette er en enkel blanding med elementer. Vi får noe monstre, litt zombier, masse våpen og kuler brukt og samt. Rollefigurene er noe forskjellige. Noen kjører egne regler og dreper alt de kommer over, selv om de blir fortalt at de skal spare de som ikke er infisert.

Den kuleste scenen i filmen kommer mot slutten. Da får vi se filmen som i spillene i førsteperson og vi får lignende musikk som i Doom-spillene. Det er denne scenen som gir meg mest valuta for pengene i denne filmen og mest nostalgi. Heldigvis er det superkjente BFG-våpenet en del av filmen og det skytes også med det. Og når også motorsagen taes i bruk, mot et rosa monster som minner litt om dem du fikk i Doom 2 og brukte motorsag på for å spare kuler, føler jeg filmen tilfredsstiller fansen mer.

Konklusjon
Filmen er litt småtøff innimellom, men holder ikke hele distansen ut. Til det er den for lang og ujevn. Filmen er også noe mørk til tider så vi ikke ser klart helt hva som skjer. Alt er i alle fall groteskt nok og fungerer greit som lett forglemmelig action. Det gjør dette til en film som kanskje spillfansen omfavner mest. Filmen har dog sine øyeblikk mot slutten, selv om den med fordel kunne vært litt kortere og mer intensiv. Det gjør dette til en helt ok Doom-filmatisering. Jeg skulle samtidig ønske at filmen brukte mer universet. Det ligger nemlig mye mer potensiale i Doomuniverset enn det denne spinkle filmen formidler.