---

Terningkast:


Ingress:

Michelle reiser fra mann og hus. Hun havner i en bilulykke, men blir reddet av Howard. Howard frykter verdens ende og har brukt flere år på å bygge en bunker. Michelle våkner opp her og blir fortalt at alle er døde etter et angrep. Forteller Howard sannheten eller ønsker han bare å holde henne fanget?

Anmeldelse:

Cloverfield var i sin tid en polariserende film, mye takket være at hele filmen var en såkalt ”found footage”-film som ble filmet med et håndholdt kamera. 10 Cloverfield Lane er ikke slik, og det vil sikkert glede mange at dette er en vanlig film uten noen særlige gimmicker.

Filmingen er ikke den eneste forskjellen mellom Cloverfield og 10 Cloverfield Lane, de er egentlig to helt forskjellige filmer, og det tar sin tid før man ser hvorfor 10 Cloverfield Lane har Cloverfield-navnet. Hovedforskjellen er nok at 10 Cloverfield Lane først og fremst er en anspent thriller med rot i virkeligheten, og som ikke har noe svært monster som ødelegger New York.

Spenningen i filmen kommer av at Howard er en veldig kontrollerende type som nekter å la Michelle dra. Howard fremstår som en forstyrret type som ikke kan skjelne mellom fantasi og virkelighet. Han har hele tiden trodd på at en eller annen apokalypse vil skje og at han vil være trygg i bunkeren sin. Siden vi, publikummet, har blitt dratt ned gjennom bunkeren sammen med Michelle, er det lite vi vet om det som Howard sier, stemmer. Filmen går ut på å avdekke mer og mer om Howard og situasjonen utenfor. Dette gjøres på klassisk vis gjennom å avdekke lag etter lag med informasjon.

Avdekkingen av lagene er mesterlig utført. Dialogene har mening og ny informasjon kommer hele tiden frem om Howards karakter og sinnstilstand. Men det er ikke Howard som bidrar til dette. Det bor nemlig en annen mann i bunkeren også, Emmett. Han er der frivillig, men har kjent Howard i mange år og kan derfor bidra med mye informasjon om ham. Informasjonen gjør at man hele tiden endrer sitt syn på karakterene og holder på spenningen gjennom hele filmen, noe som er en god prestasjon for enhver thrillerfilm.

10 Cloverfield Lane holder meg nesten hele tiden på kanten av setet, det er en velgjort thriller som leker med publikummet. Når man tror at man vet svaret, har situasjonen endret seg og svaret er ikke lenger relevant. Thrillere som man ikke vet hvor ender, er ofte de beste. Uheldigvis ender 10 Cloverfield Lane på en helt annen måte enn det man kanskje kunne ha tenkt seg. Slutten av filmen endrer alt; tone og sjanger. Det ødelegger ikke filmen, men virker veldig påtvunget og merkelig i forhold til den menneskelige thrilleren som man fikk se i mesteparten av filmen.

I en såpass begrenset og trykket fim som fokuserer på tre hovedpersoner i halvannen time, kreves det sterke skuespillerprestasjoner. Det får vi også. Spesielt John Goodman er i storform. Vanligvis spiller han morsomme og småmerkelige karakterer. Som Howard er han uanstrengt skummel og ekkel, her får han vist sin fulle bredde i en rolle som krever at han er konstant truende og på hugget. Mary Elizabeth Winstead er ikke noe særlig dårligere som Michelle, men det er ofte sånn at antagonisten blir husket i thrillere. Likevel er Winsteads prestasjon stødig og dyptfølt, og det kommer mye av at publikum identifiserer seg med henne etter at hun blir tatt til fange og må finne ut av hva som foregår.

10 Cloverfield Lane er en effektiv og spennende thriller med en interessant situasjon og antagonist. Slutten er omtrent det eneste som trekker ned for en film som mesteparten av tiden er en thriller, men som endrer sjanger mot slutten.