---

Ingress:
En svært variert gruppe mennesker befinner seg i en prekær situasjon i et fly på vei til Mexico City. Om bord på Peninsula Flight går det etter hvert opp for passasjerer og besetning at de må foreta en nødlanding da flyhjulene har kilt seg fast og ikke går ned. For å forsøke å gjøre det beste utav den kinkige situasjonen forsøker både flyverter, kapteinene og passasjerene på Business Class å forberede sitt farvel til sine kjære, samtidig som de også blir kjent med hverandre, på godt og vondt. Resultatet blir at det går mye i to ting; sex og død.

Anmeldelse:
Regissør Pedro Almodovar er ikke ukjent for å ta i bruk både dristig, vulgær og seksualisert tematikk og bilder i sine filmer, så er også tilfellet i ”Amorøse passasjerer”. Det er farselignende, stivt og konstruert, i hvert fall i starten, til vi blir mer og mer vandt med dette rare selskapet.

En liten dæsh Agatha Christie er det også oppi det hele. Alle passasjerene på første klasse, samt mannskapet, har nemlig noe å skjule, enten det er snakk om fortrengt seksualitet, kjærlighetsforhold, flukt fra hjemlandet, eller man jobber som leiemorder. Etter hvert som historien skrider frem kommer vi stadig mer innpå hvem disse personene virkelig er. Før dette blir vi imidlertid først og fremst presentert for de tre karikerte og overtydelig skrullete homsete flyvertene som er som snytt ut av klisjé- og fordomsboka. I starten er det derfor vanskelig å le så mye av disse, nettopp fordi de er så stereotypiske.

Etter hvert skal det vise seg at dette høyst trolig er veldig bevisst gjort av regissør Almodovar. Uten å røpe hvem, så skal det vise seg at også andre karakterer befinner seg inni homseskapet, og vips så har man fått budskapet om at det er langt i fra alle man kan se utenpå hvilken seksuell legning de har, slik som tilfellet er med flyvertene. Bra poeng.

Denne komedien vil nok dele publikum litt i forhold til den tidvis drøye og vulgære humoren. Om man blir veldig støtt av dette så er det fristende å hevde at man særlig har godt av å se en slik film. Det er på en måte nettopp for hårsåre, fisefine og verdensuvante folk en slik film kanskje er laget for, for å mykne opp holdninger, forhåndsdømming, og forholdet mellom overflate og innhold, både innen historien og karakterene.

Slik sett utfolder både historien, menneskene og flere tankevekkende sider ved dette seg ut i løpet av filmen. Den noe stive og overfladiske starten på filmen blir slik mye varmere og bedre etter hvert, heldigvis.

Det er dessverre ikke mange som kommer igjennom like godt med slike litt utfordrende og friske filmer og tematikk blant kommersiell underholdningsfilm. Heldigvis har vi spanske Almodovar som blant annet grunnet sitt navn og status både kan og akter å lage film om mye som for eksempel Hollywood ikke hadde tørt å ta i med ildtang en gang. En kan velge å ta historien for en ren farseliknende komedie, noe den absolutt virker som, men som samfunnssatire og metafor over dagens samfunn er den nok hakket mer interessant. Sex, drugs and rock’n’roll har alltid vært menneskelige festligheter, men i det lille samfunnet om bord i dette flyet går dette kanskje noe over styr.

Dette er absolutt ikke Almodovars beste eller sterkeste film, men den føles like fullt viktig ut i all sin sære unikhet innen tematikk, karakterer og evne til å si og vise ting rett ut. Humoren er i stor grad tørrvittig, enkel og altså vulgær, noe som vil gjøre at ikke alle og enhver vil finne filmen direkte hysterisk morsom akkurat. Mange av menneskene om bord er også enten sleske, uspiselige eller provoserende plagsomme på en eller annen måte, så ikke forvent å elske dem. ”Amorøse passasjerer” er nok derfor vanskelig å bli fullstendig forelsket i, men den er et uforutsigbart og friskt pust av en dramakomedie innen det gråe og tradisjonelle kinoprogrammet.