|
Anmeldelse av Bates Motel - Tv-serie (2013)
|
Tv-serie: Bates Motel (2013)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Grøsser, Mysterie, Thriller
Land: USA
Regi:
Spilletid: 60 min
Datoer:
| 2013-04-10 | TV-premiere | Norge |
Mediarating:
 4.6 av 6Filmkanaler / Streaming:
| NRK3 | TV-Kanal |
Keyword:
Mysterium
|
||
|
Serie: Psycho | Bates Motel (2013) | Psycho (1998) | Psycho 4: The Beginning (1990) | Psycho 3 (1986) | Psycho 2 (1983) | Psycho (1960) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Bates Motel - Sesong 1
Publisert: [ 24. Juni 2013 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Som en moderne fortelling og forgjenger til skrekklassikeren ”Psycho” av forfatter Robert Blochs bok og regissør Alfred Hitchcocks filmatisering, tar ”Bates Motel” oss med til den nordamerikanske småbyen White Pine Bay. Her har nettopp Norma og Norman Bates flyttet inn i et stort gammelt hus, med et tilhørende motell. De vil starte på nytt igjen etter Mr.Bates plutselige død, de vil komme seg langt bort fra fortidens sorger og tragedier. |
|||
|
Anmeldelse: Sammen skal de renovere det gamle, skitne motellet og gir stedet det nye navnet ’Bates Motel’. Det tar ikke mange dagene før de første problemene dukker opp, og det skal vise seg at White Pine Bay langt i fra innehar den freden og uskyldige roen de hadde sett for seg! Det var kanskje mangt et skeptisk hode som rynket på brynene når nyheten om denne tv-serien kom ut. Enkelte filmatiske mesterverk får liksom aldri ”være i fred” for remakes og omskrivninger. Nå er ikke ”Psycho” den kanskje mest ihjelbrukte filmen slik sett, heldigvis, men dristig og sjansespill må det likevel kalles å lage en prequel-serie rundt mor og sønn Bates sitt verdenskjente motell og hus. Usikkerheten rundt hvorvidt dette var liv laga ble heller ikke mindre når handlingen skulle vise seg å være lagt helt frem til idag, selv om altså Norman Bates i serien er bare 17-18 år gammel. Dette viste seg imidlertid å funke aldeles utmerket. Både historier og karakterer er nemlig såpass sterke og forseggjort at serien ganske kjapt klarer å etablere den tilhørigheten, empatien og gnisten for karakterene som en god serie trenger. Å grave dypere og mer ned i forhistorien, barndom- og ungdomstid til Norman Bates kan i utgangspunktet virke dristig, men i dag vet man da også mer rundt virkelighetens kriminelle hjerner til enkelt å mikse sammen en både troverdig og skremmende oppvekstskildring av slike, så også med Norman. Historien utvikles både uforutsigbart og spennende, og når man minst venter det så skjer det noe virkelig uventet. Location og setting på høsten i denne lille byen frembringer dessuten overraskende gode stemninger i mystikk, spenning og følelser lik det fra serien ”Twin Peaks”, og DET er virkelig et stort komplement. Karakterer blir for eksempel ikke overforklart, men flere innehar mystikk og overraskende innhold. Mye at kvaliteten utover dette, manus og en spenstig handling, ligger i de to store ledende hovedrollene. Freddie Highmore, kjent fra ”Charlie og Sjokoladefabrikken” og ”Spiderwick krønikene”, virker nesten som skapt for rollen som den unge Norman. Han er akkurat så småpinglete, nerdete og uskyldig sjarmerende som også trolig Anthony Perkins hadde spilt ham som ung. Det er likevel den vel så interessante mor Norma som foreløpig i sesong 1 stjeler showet mest. Vera Farmiga (”Up in the Air” og ”Orphan”) skaper sin helt egne troverdige galskap i rollen som den mildt sagt forstyrrede og ustabile Norma som viser seg å ha flere hemmeligheter på lager enn vi først tror. Også bikarakterene er usedvanlig spennende og interessante, sjarmerende og empatiskapende. Noe som oppleves som befriende og kanskje best ved hele serien er at den faktisk er temmelig creepy og direkte skummel. Flere nyere serier, spesielt amerikanske, har en lei tendens til å bli alt for tamme, safe og milde i fremtoning og skrekk, blant annet trolig for å tilfredsstille streng sensur og omfange så mange aldersklasser som mulig. Dette har vært frustrerende i mangt et tilfelle for dem av oss som faktisk setter pris på å bli skremt. Slik sett går ”Bates Motel” i et stolt og godt fotspor til sin moderhistorie og film i Hitchcocks mesterlige ”Psycho”. Det skulle da kanskje også bare mangle. Man har heldigvis bevisst gått inn for ikke å lage noe tam tv-serie av ”Psycho”-materialet. Det imponerende med ”Bates Motel” er at serien tør å gå egen veier, uten at det skjemmer eller irriterer i forhold til den ”hellige” Hitchcock-rullen. Etter hvert slutter man nærmest med å koble serien så mye til ”Psycho”-filmen, dette fordi serien står så godt og engasjerende på egne bein. Såpass nye elementer er også tatt med at tankene til filmen fra 1960 dessuten blir enda mer ”fjern”, uten at det på noen måte ødelegger på den ene eller andre måten. Den klassiske lysten til bare å ville se én episode til umiddelbart er virkelig gjeldende for ”Bates Motel”. Sesong to er på vei, og alle hjerter gleder seg, for her er det mye snacks å ta tak i for videreutvikling og mye spennende handling. Bates Motel rekker bare så vidt og åpne i første sesong, så det er ingen grunn til å sjekke ut enda. |
|||
