Den magiske grensen som beskytter Halvblodsleiren er forgiftet av en mystisk fiende og det eneste trygge stedet for halvgudene står i fare. Vår unge helt Percy Jackson må slå seg sammen med både venner og fiender og krysse det grusomme Monsterhavet for å finne en motgift og redde leiren fra å bli rasert.

Oppfølgeren til ”Percy Jackson og Lyntyven” er også basert på bøkene av Rick Riordan. Regissør er Thor Freudenthal, en kar som ikke har mange filmene på samvittigheten. Den første filmen ble laget av Harry Potter-regissør Chris Columbus som denne gang er med på produsentsiden.

Det er i det hele tatt mye som smaker Harry Potter her. Universet, figurene og skapningene er i samme gate som det vi har sett i Potter-filmene, særlig fra de første filmene om den unge trollmannen. Kanskje derfor er det som om vi føler at det er lite nytt å hente i denne filmen.

”Percy Jakcson og Monsterhavet” er gjennomsyret av enkelhet, både i alt fra historie, karakterer, fremgang og filmatisk formidling. Det er som en overtydelig samlebåndsfilm hvor en uerfaren regissør enten ikke klarer å løse sin regissøroppgave bedre enn middelmådig eller er blitt fullstendig overkjørt av produsenter som vil ha noe hundre prosent publikumssikkert vrøvl uten sjel og egenhet.

Skuespillerne ser mest ut som de kjeder seg, bare gjør noe av pliktoppfyllende lønningsoppdrag. Hovedrolleinnehaver i Logan Lerman gjorde seg mye bedre i det gode ungdomsdramaet ”The Perks of being a Wallflower” i fjor. Det hjelper sikkert heller ikke for engasjementet at skuespillerne ser ut til å ha bodd i månedsvis foran greenscreenen, for veldig mange scener er tydelig spilt inn foran lerret og etterpålagt i studio. Heller ikke humoren i filmen funker, det må eventuelt bli på barn som er alt for unge til å se denne filmen uansett. Timing og sjarm funkler dermed også deretter.

Det verste er egentlig at dette er en type film man sikkert tenker at vil være mer enn tilfredsstillende nok på et ungt publikum, de kommer og ser filmen uansett, bare sleng på uttallige effekter og et hesblesende tempo, ja så er det underholdning nok. Men, hvor er kvaliteten i dette?! Sagaen om unge Percy Jackson gjør seg garantert bedre i bokform, det kan man trygt slå fast, selv uten å ha lest bøkene.