Musikkfenomenet One Direction har fått sin helaftens dokumentarfilm i et nært innblikk på turnéen og medlemmer av gruppa som uventet ble dannet i etterkant av britiske X-Factor. Opptak fra livekonserter verden rundt blandet med privatopptak og kommentarer fra guttene i gruppa selv, får vi et innblikk i hvordan det er å være del av One Direction.

Et soleklart fan-portrett er ”One Direction: This is Us” selvsagt mest, men for mer uvitende utenforstående er det også en del underholdning om man introduseres for dette verdensomspennende fenomenet for første gang.

Filmatisk er dokumentaren klassisk observerende, enkel og grei. Klipp fra konserter, turnélivet og ’hjemme hos’-opptak, danner hovedgreia her. Det er både fascinerende og morsomt å se hvordan gruppa ble til og ikke minst hvordan livene til de fem guttene ble snudd opp ned over natten. Som de fleste store verdensomspennende fenomen er det store doser av surrealisme involvert i mange ledd, som når tusenvis av hovedsakelig jenter møter opp i hopetall både på konserter og på mer uventede steder. Massehysteriet er i det hele tatt en stor underholdningsfaktor i en slik film.

Sjarmerende er det videre at det aldri blir kvalmt eller for klamt å overvære det hele. En god dose selvironi, jordnære mennesker og humor sørger nemlig for dette. Dette er vel så mye et bilde på den faktiske situasjonen rundt fenomenet One Direction så vel som en fan-messig glorifiserende hyllest.

I likhet med den amerikanske Justin Bieber-dokumentaren ”Never Say Never” blir også dette britiske gruppebildet derfor nokså interessant og fascinerende i all sin enorme skala, og det vil selvsagt få sikkelet til fansen til å renne fullstendig over allerede etter to sekund uti filmen.

Det er liikevel ikke til å overse at filmen virker minst like mye som en musikkvideo og skryterull for gruppa, så vel som en dyptpleiende dokumentar. Men, så er det vel kanskje ikke så mye dypt å finne bak en slik enkel ungdommelig fasinasjon? Man kan jo tross alt, som en lege sier i filmen, koke det hele ned til overdoser av det naturlige stoffet dopamin i hjernen. Musikken og guttene virker i hvert fall såpass enkel og vanlig at det er vanskelig for oss ikke-fan å helt forstå greia i fascinasjonen av gruppa. ”One Direction: This Is Us” er som film like ufarlig som en enkel komedie, så altså ikke så mye mer enn som så.