En gruppe besøkende turister blir overrasket av et terroristangrep i Det hvite hus. Blant de besøkende er sikkerhetsvakt John Cale som nettopp har fått avslag på drømmejobben som Secret Service-agent. Han tar med sin datter på omvisning i Det hvite hus i samme øyeblikk som bygningen blir beleiret av godt forberedte bevæpnede terrorister.

Etter hvert blir kaoset så stort at hele USA står på hodet og hvem andre enn Cale får selvsagt muligheten til å vise hva han er god for. Når dattera hans i tillegg forsvinner og blir tatt som gissel har han ingen annen ting å gjøre enn å bekjempe terroristene for å redde både presidenten, datteren og landet.

Channing Tatum spiller barnefaren John Cale, mens Jamie Foxx er den veldig Obama-liknende presidenten. Regissør Roland Emmerich er blockbusterveteranen som står bak andre USA-angrep som ”Independence Day”, ”The Day After Tomorrow” og ”2012”, mer kjent som ’katastrofefilmer’. Nettopp akkurat dette må Emmerich sies å kunne, i hvert fall på et kommersielt velfungerende nivå.

Effektiv fremdrift og god balanse mellom action og drama gir en film som aldri blir kjedelig eller døll. Effekter og intensitet er det altså heller ingenting å si på, denne mannen kan det å formidle ødeleggelse, død og fordervelse på film. Storslagne actionscener gir valuta for pengene og det er tidvis direkte morsomt å overvære slagene i og rundt Det hvite hus, enten det er rom som blir smadret til pinneved, underganger som utforskes eller presidenten selv driver biljakt uti hagen med raketter etter seg til en hel observerende verdens forskrekkelse.

Men sånn, nok ros til ”White House Down”. Igjen har Emmerich altså laget en erketypisk amerikansk heltefilm, med tilsvarende høy grad av destruksjonsfetish i å smadre sitt hjemland på det groveste og mest spektakulære. Det er i stor grad kjempeunderholdende, joda, men samtidig er det som å gå tilbake 15-20 år og få servert det samme om igjen. Et oppdatert USA-Midtøsten bilde er selvsagt mer dagsaktuelt, samt en farget president, men rent filmatisk er dette bare en kjent Roland Emmerich vi ser.

”White House Down” er forresten latterlig lik ”Olympus has fallen” som gikk på kino tidligere i år. Her spilte Gerard Butler en identisk karakter som det Tatum gjør. Et merkelig sammentreff, eller er det igjen veldig inn å smadre USA på film? En sitter og rister på hodet uttallige ganger under filmen og tenker hvor mange kleine og klisjétyngede elementer man har klart å stappe inn mens man ler og humrer stadig over alt dette, så, underholdende er filmen altså.

Hvis Hollywood ikke klarer skape noe nytt lenger, og dette tørket har jo vært til stede i årevis, ja så kjører man på det som alltid har funket for millioner av kinogjengere verden rundt. Dette er så safe, velkjent og ’sett det før’ som man kan få det. Samtidig er det en grunnleggende velfungerende underholdningseffekt i dette som altså er dette sikre kortet som gir penger i kassa. ”White House Down” funker veldig bra for det den er ment som, enkelt og greit, men flere hjerneceller får man altså ikke etter to timer med dette.