Siden sist har JW gått i eksil men er fast besluttet på å finne ut hva som er skjedd med søsteren sin. Sporene leder rett til Stockholms underverden. Her skal Jorge på sin side gjøre sitt siste kupp, Sveriges gjennom tidenes største verditransportran. En kvinne fra fortiden dukker imidlertid opp og en helt bestemt serbisk familie blir involvert og flettet inn i Jorges liv. Alles skjebne besegles i denne avsluttende sistedelen av Snabba Cash-trilogien.

Joel Kinnaman som spilte hovedrollen i første og andre film er denne gang redusert til en liten birolle, noe som er skuffende egentlig. I dette tredje kapittelet er det derimot Jorges karakter, spilt av Matias Varela, som er i hovedfokus. Igjen er det flust med karakterer som flettes inn i hverandre, og mer enn i de to foregående filmene skjer det stadige tvister og mer eller mindre uventede vendinger.

Ny regissør er Jens Jonsson som har mest kortfilm bak seg. Om dette er med på å vise igjen i en tidvis innviklet og litt langdryg førstedel av filmen er mulig, men siste delen oppleves litt mer oversiktelig og spennende. Enkelte hopp i tid og rom gir flashbacks og enda flere tvister, spennende og greit nok grep dette.

Hadde det ikke vært for disse grepene i kontinuiteten så kunne dette fort blitt alt for langdrygt og omfattende. Med sine 127 minutter er ”Snabba Cash Livet Deluxe” nemlig en lang og omfangsrik saga. Jo mer vi kommer innpå denne serbiske mafiafamilien, jo mer spennende blir det. Som en svensk Gudfaren-versjon oppstår mang en konfrontasjon, enkelte litt vel filmatiske, dog underholdende nok.

Som svensk undergrunnsdrama og actionfilm må dette sies å være ganske så velsmurt og effektivt. Skuespillet er troverdig innenfor miljøet virker det som, samtidig som at hovedkarakterene er spisset interessante. Den strenge råheten og brutaliteten er dessuten fremdeles til stede, blant annet takket være et brautende og rått lyd- og musikkbilde.

Skulle Snabba Cash-sagaen virkelig vært imponerende burde den problematisert også selve de underliggende elementene rundt miljøet og de kriminelle litt mer. Hvorfor kommer enkelte inn i slike miljøer, og hvorfor faller disse alltid tilbake til gamle synder? Mulig dette hadde blitt litt vel mye å gape over, både i bøkene og filmene, men til å være Sverige, og ikke Hollywood, så blir det altså tidvis litt overdrevet med disse hardbarka miljøene uten at det forklares hvordan slike kan oppstå i ”lille og snille” Sverige.

Som underholdningstrilogi er dog Snabba Cash-serien en både tidvis sterk, tydelig og røff filmtrilogi, med ulike regissører og varierende sluttresultat. Dette siste kapittelet oppfattes som et stort og omfattende mafiaepos som i stor grad underholder og fenger. Den sliter dog litt med å være så stor og smektende som den trolig forsøker å være, og man ender opp med å synes at dette bare var ’så där’ som avslutning.