Vi er i Formel 1-sportens glamorøse gullalder på 70-tallet. Den sportslige rivaliseringen mellom den engelske kjekkasen og playboyen James Hunt og hans motstander i metodiske og fornuftige østeriske Niki Lauda, er hovedfokuset. Deres svært ulike personlige stil både på og utenfor banen er gjenstand for drama, ikke minst igjennom den forbløffende 1976-sesongen der begge førerne er villige til å risikere livet for å bli verdensmester i Formel 1.

Ja, det er enkelt å forhåndsdømme en actionfilm når Chris Hemsworth og Ron Howard står på plakaten dere. Førstnevnte har blitt hele verdens superhelt igjennom filmene ”Thor”, ”The Avengers”, og ”Snow White and the Huntsman”. Regissør Ron Howard står bak flere ujevne filmer som ”Grinchen” og ”Da Vinci-koden”, men har også høstet Oscars og nominasjoner for blant andre ”Et vakkert sinn” og ”Frost/Nixon”.

Denne gang er Howard igjen tilbake til et karakterdrama og det er bare til å ta av seg hatten for regissøren og co. Sammen har man laget en heidundrende visuelt fabelaktig film, med utrolig råe bilscener, lydbilde, tempo og nerve. I tillegg, noe som bare er ekstra imponerende, er det velfungerende menneskelige dramaet oppi det hele, mellom Hunt og Lauda, med på å gi historien dybde, troverdighet og følelser, men uten at det blir for sentimentalt og klissete.  

Balansen mellom mange elementer er i det hele tatt noe som synes å fungere meget godt i ”Rush”. Ekstra imponerende er de mange bildene og scenene lagt til 70-tallets racerbaner, med alt hva dette innebærer av retro-biler, skilt, reklamer, klær og annet tidsriktig koloritt. De grovkornede bildene er dessuten med på å ta oss rett med tilbake til denne fordums tid. Lekkert!

At historien er basert på virkelige karakterer tilfører filmen noe ekstra, noe det ofte gjør i slike skildringer. Skuespillet til henholdsvis Hemsworth som Hunt og Daniel Brühl som Lauda er fortreffelig og godt, og selv om de er to ganske klassiske typete karer føles dette ikke noe tilgjort denne gang. Deres særegenheter kommer derfor godt frem og man blir som seer nærmest tvunget til å ta side med en av dem, samtidig som begge mykner mer opp etter hvert og blir mer menneskelig flersidig. Godt er det videre også at de begge fremstilles både på godt og vondt, selv om altså deres rake motsetninger i personlighet er det sentrale.

”Rush” oppleves som en sjeldent omgripende film. Den er på den ene siden en rå, brautende og gjennomført imponerende nostalgisk reise tilbake til en tid og setting som gjengis fortreffelig filmatisk. Samtidig griper det menneskelige sanne dramaet rundt Hunt og Lauda så godt om deg at det er umulig ikke å engasjeres. ”Rush” er rett og slett et godt eksempel fra regissør Howard om at det tydeligvis fremdeles kan la seg kombinere med både rå action og et klassisk rivaldrama.