Crispian har tatt med seg sin nye kjæreste til en familiegjenforening for å feire foreldrenes bryllupsdag. I det isolerte herskapelige huset holdes en større middag da de sedvanlige bebreidelsene mellom familiemedlemmene begynner å hagle. Plutselig hagler det også armbrøstpiler veggimellom og idyllen blir brutt av en gjeng maskerte drapsmenn som tydeligvis ønsker livet av familiemedlemmene, en etter en.

”You’re Next’ blir betegnet som en både smart og skrekkinnjagende skrekkfilm som til en viss grad fornyer genren som et friskt pust. Nåvel…hold your horses… Den velkjente tematikken med private hjem som blir invadert av ukjente, ofte skumle maskekledde menn, er en velprøvd formula. Det lekes da litt med mye vi har sett før, og tidvis overaskes det med vendinger som strengt tatt ingen kan forutse, og dette er bra og også creepy.

Etter en klassisk slasher-åpning blir vi introdusert til denne familien som snart skal få en rimelig hard medfart i sitt eget hjem. Det er flott å se at familien ikke er en glatt, glossy og velfungerende kvalm amerikansk familie, for en gangs skyld. Bare der overrasker filmen bittelitt gitt. Men, det er videre betenkelig at man i 2013 fremdeles klarer å servere såpass mye tull, brister og lite troverdighet i både karakterers handlingsmønster og manus, uten at dette får følger for dem som har laget filmen. Jeg mener… her går man alene opp og undersøker hvem som laget lyder i overetasjen, bryr seg mindre om at vinduer og dører står åpne av seg selv, og så videre. Hvorfor finnes slike svakheter innen skrekkfilmen fremdeles mon tro?!

Et stykke inn i handlingen kommer dog en effektiv og actionfylt vending. Det er alltid vemmelig å overvære en brutal inntrengning av privatlivet på dette viset. Vi har sett det liknende før også, i filmer som ”A Clockwork Orange”, ”Funny Games” og ”The Strangers”. Det er effektivt en god stund, og altså enkelte overraskelser tilfører underholdningen kvaliteter. Etter hvert mister det hele en del effekt, vi skjønner tegningen og hvem de(n) skyldige er, samtidig som vi likevel sliter med å kjøpe motiv og troverdighet.

Det velkjente skrekkfilm-elementet med ’the final girl’, jenta som selv hamler opp og kjemper seg til overlevelse, blir imidlertid dratt uventet langt denne gang. Lite skulle nemlig de ansvarlige for denne nedslaktingen vite at selveste ’G.I.Jane’ var iblant gjestene. Karakteren Erin har nemlig vært ute en vinternatt før får vi raskt vite, og følgende møter inntrengerne på litt av en utfordring i smarte og handlekraftige Erin. Dette gir grobunn til både litt flere overraskelser, samt en humoristisk tone som gjør filmen godt. De mange svært brutale slasher-scenene er også både grelle og faktisk litt morsomme skal du vite.  

Filmatisk går det i mørke og fargeduse bilder, mens kamera har en lei tendens til å begynne å riste heftig hver gang det skjer noe action. Ergerlig, men typisk enkel måte å tilføre intensitet på dette. Når det gjelder den ofte svake og mindre troverdige handlingen i slike filmer, ja så faller ”You’re Next” nesten like plumt igjennom den også. Motivet for drapene er for så vidt reelt og vanlig nok, men utførelsen og rammene rundt holder ikke troverdighetsmålet.

Det er selvsagt begrenset for hvor langt man skal gå i dybden på en genrefilm som dette. Men nettopp fordi filmen selv forsøker å leke med genrekonvensjonene er det desto mer irriterende de gangene den selv tråkker i klisjésalaten. Som underholdning funker den likevel ganske bra, mye grunnet brutale volds- og drapsscener, noe som jo er en egenverdi innen denne genren, bruk av en morbid humor, samt visse overraskelser underveis. Hvorfor morderen(e) gidder å skrive ’You’re next’ på veggen mellom annethvert drap, nei det skjønner i hvert fall ikke jeg. Det gir ingen mening i konkret denne filmens handling, absolutt ingen! Heldigvis er filmens heltinne sterkere en vanlig, og man klarer ikke la være å heie hemningsløst på henne, i hevnens og filmens navn.